Bystyret har i et nytt regelverk for kommunale anskaffelser skjerpet kravene for dem som skal få anbudskontrakter.
- Store bedrifter har et ansvar
– Endelig har vi fått på plass nye bestemmelser for innkjøp og anbud i kommunen. Ved å stille strengere krav til de som skal bygge skoler og barnehager, skal vi sikre flere lærlingplasser, bedre arbeidsmiljø og mindre kriminalitet.
Det sier Roar Aas. Han er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, og tror det nye regelverket vil være med på å bedre forholdene i bygg- og anleggsbransjen.
Må ha lærlinger
Regelverket omfatter en rekke bestemmelser om hvordan kommunen skal gå frem ved anskaffelser.
Roar Aas er mest opptatt av de skjerpede kravene overfor byggebransjen. Hvert år kjøper Trondheim kommune tjenester fra denne bransjen på rundt 1,4 milliarder kroner i form av nye investeringer og vedlikehold på kommunale bygg og anlegg.
Tidligere har kommunens regelverk slått fast at entreprenører som får anbudskontrakter med kommunen må være lærebedrifter, altså ha åpnet opp for å ta inn lærlinger. Nå skjerpes dette til at bedriftene må være en aktiv lærebedrift, og faktisk ha lærlinger til å være med på byggeprosjektene.
Fungerte dårlig
– Den gamle ordningen har ikke fungert så veldig godt, derfor skjerpes det nå. Byggebransjen har alltid tilpasset seg markedets etterspørsel. Nå etterspør vi flere lærlinger. Bedrifter som skal inngå kontrakter med Trondheim kommune om bygging av en ny skole må nå sørge for å ha årlige inntak av lærlinger, sier Roar Aas.
I regelverket åpnes det også for at kommunen kan fastsette krav om et konkret antall lærlinger må jobbe på et bestemt byggeprosjekt.
– I tillegg til at private entreprenører må bli bedre til å ta inn lærlinger, har Trondheim kommune også et mål om å bli bedre på dette. Innen 2015 har kommunen forpliktet seg til å ta inn én lærling pr. 1000 innbygger i kommunen hvert år. Målet er 180 lærlinger i året, og vi er i rute med det, sier Aas.
Viktig for rekruttering
Ap-politikeren er overbevist om at skjerpede krav til bedriftene er avgjørende for å sikre nok rekruttering til yrkesfagene i den videregående skolen. Uten lærlinger i jobb vil søkermassen til yrkesfag forsette å droppe og frafallsproblematikken vil øke, mener Aas.
– Derfor har kommunen også stilt økt krav til fokus på at det er folk med fagbrev som utfører jobbene for kommunen. I dag skjer det for ofte at ingen etterspør folk med fagbrev på byggeplassene.
Trondheim kommunes skjerping av kravene er i samsvar med de signalene Ap-leder Jonas Gahr Støre ga under et besøk på Tiller videregående skole i august. Der sa Støre at Ap nå vil rette fokus på rekrutteringen til yrkesfagene, og at det må stilles krav ved inngåelse av anbud til at entreprenørene faktisk tar inn lærlinger regelmessig.
Færre ledd
For å begrense kriminalitet i byggebransjen har flertallet i Bystyret også skjerpet kravene til hvor mange ledd i en kontraktskjede det kan være. Reglementet slår nå fast at hovedentreprenøren i et prosjekt ikke kan etablere mer enn to ledd i kontraktskjeden under seg.
– Vi har ofte sett byggeplasser der det operere et hav av underleverandører. Et malerfirma tar på seg malerjobben, men setter ut deler av dette til et annet firma. Slike forhold skaper uoversiktlighet på byggeplassen, ansvaret for kvalitet og sikkerhet pulveriseres og det skaper merkostnader for byggherren. Ved å begrense dette til to ledd vil vi ha bedre oversikt, også mot sosial dumping, svart arbeid og brudd på arbeidsmiljøloven, sier Roar Aas.
Høyre: – Vi rakk aldri å behandle dette
Høyres Åge Halvorsen reagerer på måten de nye bestemmelsene ble behandlet på.
– Vi stemte mot blant annet forslaget om å sette en grense for maksimalt to kontraktsledd under hovedentreprenøren. Vi fikk aldri tid til å få dette forslaget juridisk vurdert, og jeg er redd man kan havne i problemer med lovverket når man vedtar slike bestemmelser, sier Halvorsen.
Halvorsen reagerer på saksbehandlingen i Finans- og næringskomiteen, som innstilte overfor Bystyret i saken.
– Vi ble tidlig enige om at forslag i saken skulle fremmes så tidlig at vi fikk gjort juridiske vurderinger og en god partimessig behandling av dette før vedtaket i Bystyret. Men Ap fremmet forslaget om å begrense kontraktkjeden over bordet. Dette kunne vi ikke støtte før juristene har vurdert det, sier Halvorsen.
Han forstår at en slik begrensning i antall ledd i en kontraktskjede under hovedentreprenøren kan være med på å forhindre sosial dumping og annen kriminalitet, mener frykter at kommunen lager et regelverk som er i strid med gjeldende lovverk.
For detaljert
Også Frp stemte mot forslaget om å begrense antall kontraktsledd, og Morten Kokaas (Frp) sier det skyldes måten Ap fremmet sine forslag på.
– Rett oppunder møtet kom Ap med en rekke detaljforslag som vi aldri rakk å behandle i gruppemøtet. Jeg synes politikerne skal styre etter prinsippene, og detaljene er opp til administrasjonen å ta seg av. Aps fremgangsmåte gjorde at vi ble nødt til å stemme mot forslag som ble fremsatt i siste liten, sier Kokaas.