– De tror jo at jeg har hatt og frakk, og at jeg sniker meg hemmelighetsfullt rundt i byens butikker.
Paul Daniel Johansen humrer når han forteller hva vennene hans tror når han sier at han jobber som prisjeger for Rema. Ikke er han kledd som en spion, og ikke ligger han lavt og anonymt i terrenget når han denne formiddagen skal sjekke hva alskens matvarer koster hos konkurrenten Kiwi.
Rema har lovet kundene at deres handlekurv skal være billigst. For å sikre seg at den faktisk er det, har de ansatt egne prisjegere.
Lokalkjent
Johansen har startet arbeidsdagen hos administrasjonen til Rema region Midt-Norge i Nordre gate i Midtbyen i Trondheim. Herfra har han fått med seg en sjekkliste av salgssjef Trond Karlsen hos Rema i Midt-Norge.
Inne i Kiwi-butikken i Munkegata hilser han blidt på de ansatte, og får smil tilbake fra konkurrentene. Så tar han fram lista og en penn, og begynner å gå sakte langs hyllene mens han kikker på priser, mumler tall for seg selv, noterer og sammenligner.
– De ansatte her, og på andre butikker, er vant til å se meg. De gjør det samme i våre butikker også, sier Johansen. Han opplever ofte at kunder tror han jobber i konkurrentbutikken.
– Mange spør meg hvor de finner en vare. Det er vel naturlig, de ser jo at jeg jobber. Og da viser jeg dem hvor de finner det de spør etter, for jeg vet jo hvor alt er, i alle butikker, sier Johansen.
Strakstiltak
– Jeg er den som sørger for at Rema alltid har de laveste prisene, sier salgssjef Karlsen. Han vil ikke si hvor mange prisjegere matvarekjeden har, men hele landet skal i alle fall være godt dekket.
Prisjegerne er ute blant butikkhyllene til konkurrentene hver eneste dag, her sjekker de tusenvis av varelinjer. Målet til Rema er å ha fem prosent prisavstand til konkurrentene i Midt-Norge, det varierer hele tiden hvor stor avstanden faktisk er.
– Men vi har lovet kundene at vi skal ha den laveste prisen, og da må vi ha det, sier Karlsen.
Tallene som prisjegerne finner meldes raskt inn, både til salgssjefene på regionnivå og til hovedkontoret. Og når det oppdages lavere priser hos konkurrentene i det enkelte lokalmarkedet, ja, så settes prisen ned med en gang. Dette klarer butikkene å få gjennomført umiddelbart ved hjelp av elektroniske hyllepriser.
– Og dermed kan kunden oppleve at prisen er lavere i kassen, enn da han sjekket prisen på hyllen i begynnelsen av handlerunden, sier Karlsen. Det kan være snakk om bare ører.
– Det er kanskje ikke snakk om store forskjeller, ikke på den enkelte varen. Men du kan spare mye i løpet av ett år, om du bare handler hos den billigste kjeden. Så priskrigen er bra for forbrukerne, sier Karlsen.
Prisekspert
Prisjeger Johansen er innom tre til fire kjeder hver dag, alle konkurrenter til arbeidsgiveren. Og hver «handlerunde» tar i alle fall én time, ofte mer. Av og til handles matvarene inn på ordentlig, av og til noteres bare prisene.
– Vet du hva alt koster i alle matvarebutikker til enhver tid?
– Tja, test meg da, sier Johansen.
– Hva koster hermetiserte tomater hos Kiwi?
– 6,80.
Svaret kommer raskt, før Johansen ivrig går avgårde for å sjekke fasiten. Å nei, prisen har gått ned. Boksen med tomater koster nå bare 5,90. Det må meldes fra til kontoret, er det lavere enn hos Rema så må prisen ned.
– Det artigste med denne jobben er å se at prisene endrer seg, se hvor raskt det går. At jeg kan stå inne i en butikk hos en konkurrent og finne en lav pris, ringe det inn, og nesten samtidig kjøper du den samme varen billigere hos Rema, gliser Johansen.
Sesongvariasjoner
På jobb er Johansen så å si aldri innom en av matvarebutikkene til arbeidsgiveren sin. Men på fritiden handler han, selvsagt, hos Rema.
– Dette er ikke en jobb jeg klarer å skru av, jeg er alltid på. Så når jeg er på butikken og handler selv, så tar det lang tid. Det syns i alle fall samboeren min, smiler Johansen mens han har flyttet seg bort til hyllene med frukt og grønt. Er prisen på en vare den samme som sist prisjegeren var innom, så haker han bare av for at det ikke er noen endring.
Det prisjegeren syns er spennende er alle sesongvariasjonene, noen matvarepriser dumpes til jul, andre til påske. Nå er det hodekålen det konkurreres med, siden det nærmer seg fårikål-tid.
– Nå dumpes prisen på hodekål. Bare denne uka er prisen halvert her hos Kiwi, og da selvsagt hos alle de andre kjedene også. Se, den kostet 14 kroner, så ni, nå sju, sier Johansen og drar fingeren langs en rekke priser på arket sitt.
Runden inne hos Kiwi nærmer seg slutten, uten dramatikk. Prisjegeren har ikke funnet så lave priser at han måtte slå alarm. Priser som ville fått folk til å kaste seg rundt og priser til gå ned.
– Nei, det var ingen overraskelser her i dag, og det er trygt og greit for meg. For da vet jeg at vi er det vi skal være, sier Johansen.
Kunden er vinneren
– Vi nordmenn er mette og har klær nok. Men likevel er vi alle opptatt av å få mest mulig ut av pengene våre når vi går i butikken. Det vet matvarekjedene, og derfor ansetter de prisjegere som hele tiden sjekker at deres priser er billigst, sier Odd Gisholt, fagansvarlig for varehandel ved Handelshøyskolen BI. Og taktikken fungerer.
– Ja, Rema 1000 er flinke på pris, og til å både fortelle og dokumentere at de er billigst. Dermed er de også vinnerne når det kommer til eget regnskap, sier Gisholt. Men den største vinneren, ifølge økonomiprofessoren, er kundene.
– Kundene er den største vinneren, men det er også vinnere og tapere blant kjedene. Det er de kjedene som er mest opptatt av å ha de billigste prisene som har mest suksess, som Rema. Mens det er de kjedene som taper priskrigen, som Coop og Ica, som også taper penger. Dette sier meg at vi forbrukere er opptatt av pris, og at de som ansetter egne prisjegere har gjort noe riktig, sier Gisholt.
Gisholt har merket seg at det er stor interesse rundt matvarepriser.
– Det er en voldsom priskonkurranse her i landet. Også avisene har stadige prisbarometer, og følger matvareprisene med argusøyne. Fordi det er godt stoff, sier Gisholt som også ser et dilemma i dette.
– Vi nordmenn har det godt, men likevel har vi de høyeste dagligvareprisene. Det skyldes ikke prisene til kjedene, men alt det andre som koster kjedene, som moms, avgifter og høye lønninger.