På beite rusler lodne, brekende lam, nettopp kommet ned fra fjellet. Gode og mette. I fjøset til Kjell Erik Berntsen i Rennebu venter andre på transport til slakteriet. Det er fårikål-tid.

– Det har vært en solid økning på slakteprisen de siste sju-åtte årene, og vi ser at det blir stadig flere store sauebruk, sier Berntsen, sauebonde og leder av Sør-Trøndelag sau og geit. Det er gode tider for sauebonden.

– Tilskuddene har også økt litt, men det er den økte slakteprisen vi merker best, sier Berntsen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er sauehold den produksjonen som er på flest gårdsbruk i Norge. I januar i år var det rundt én million vinterforede sau her i landet. 66 000 av dem i Sør-Trøndelag og 42 000 i Nord-Trøndelag. Men det er mest sau i Oppland, med 113 000 vinterforede søyer.

Likevel er det for lite. I fjor ble 13 prosent av lammekjøttet i Norge importert. Ifølge prognosene blir importbehovet omtrent det samme i år.

Rekordgod kvalitet

På gården Stenlia har Berntsen 310 overvintrende sau. Han vokste selv opp her og tok over drifta i 1996. Det har fra dag én vært sau på heltid.

– Det er ganske mange sauebønder som har en binæring i tillegg, men her satser vi kun på sau, sier Berntsen. Da er det godt å vite at det er stor betalingsvillighet når lammesesongen starter i matvarebutikkene.

– Lammekjøttet har blitt kostbart for forbrukeren, og jeg spør meg av og til hvor smertegrensen går. Men det er tydelig at folk vil ha lammekjøtt. Forbrukerne har god råd og er bevisste. De vil ha det beste, det ferskeste og gjerne kortreist. Når norske kokker drar til utlandet har de med seg lam, det er noe eksotisk over det. Det forplikter og fallhøyden er stor. Vi som er sauebønder må levere det beste, sier Berntsen.

Det gjør han og kollegaene i år. Tidlig vår, fin sommer og gode beiteforhold gir rekordgod kvalitet på kjøttet.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mens en kilo lammelår kostet 89,60 kroner i 2007, kostet det 139 kroner i 2012.

Stor prisøkning

– Det blir en utrolig sesong. Det har vært en sommer med usedvanlig godt beite. Det har passet lammene, de ser godt ut. Jeg har ofte måtte fore de litt ekstra etter sanking, det behøves ikke i år, sier Berntsen.

På slakteriet til Nortura i Malvik er det travle tider, det er også der slaktelammene fra Stenlia havner.

– Det er litt tidlig å konkludere, vi står midt i årets lamme-slakting. Men alt tyder på at det er et veldig godt år. Lammene vi har fått inn så langt har lagt godt på seg i sommer, sier rådgiver for småfe, Bjørn Wæhre, fra Nortura region Midt.

Statistikk fra Nortura viser også at de stadig betaler mer for lammekjøttet.

– Slakteprisen har gått opp med 15-16 kroner de siste årene. Det er ganske mye, sier Wæhre. I fjor leverte norske bønder 990000 lam. Bøndene får betalt etter både kvalitet og vekt.

Ikke millionær

På Stenlia springer gjeterhunden Chira ut for å samle flokken med sau. Sola skinner på både hvit ull og blid bonde. Berntsen svarer et klart ja på om han skal fortsette som sauebonde. Fremtiden hans er helt klart på gården.

– Her har jeg skapt min egen arbeidsplass med et helt ok utkomme. Jeg blir ikke millionær, men jeg kan absolutt leve av å drive med sau. Jeg jobber mange arbeidstimer for lønna. Slik sett er dette dårlig butikk, men slik er det bare når en jobber med dyr. Det er en livsstil, jeg er på jobb 24 timer i døgnet, sier Berntsen. Nå er en av de travleste tidene, men også en av de fineste.

– Sauesanking er kjempesosialt, det bør andre produsenter misunne oss. Da er vi alle sammen i fjellet, vi hjelper hverandre og tar en kopp kaffe med naboene. Da kjenner jeg på at jeg som sauebonde er privilegert, sier Berntsen.

En rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomiskforskning viser at sauebøndene opplevde et markant hopp i økonomien fra 2011 til 2012. Da gikk familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i saueholdet opp med cirka 45 000 kroner til 209 000 kroner. Dette skyldtes, i følge rapporten, at prisene på lammekjøtt økte med over fire kroner per kilo, og tilskuddet til husdyr økte også betydelig.