– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

– Jeg hadde et stort eget kontor med flott utsikt over til Munkholmen, men ønsket etterhvert å få sitte i landskapet sammen med andre. Det er jo slik at vi ønsker at mange av våre ansatte skal sitte i landskap. For meg er det et valg å vise at dette også kan gjelde og fungere for meg som leder. Å sitte sammen gir god informasjonsflyt, og gode rammer for samhandling. Stort og smått kan diskuteres uten at det må være et formelt møte. Jeg liker å være tett på og være nært. Ikke for å ha kontroll, men for å være til stede. Må jeg være for meg selv eller ha samtaler som ikke egner seg i full åpenhet, så har vi egne stillerom. Et annet argument for meg har vært at jeg er så mye på reise at kontoret mitt ble stående mye tomt uansett.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

– Jeg tar toget, fra Stjørdal til Skansen og går den korte veien til skattekontoret som ligger i det gamle politihuset i Trondheim. Jeg liker å ta tog. Av og til jobber jeg. Av og til bare hviler jeg, mens jeg heller jobber i hodet. Jeg gjør meg ferdig med jobbdagen på togturen, og når toget stopper i Stjørdal er jeg klar til å møte familien. Men jeg reiser også mye med fly, slik sett er det greit å bo i Stjørdal.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

– Jeg tror de vil si at jeg er tydelig og utålmodig, og at jeg er strategisk og evner å løfte blikket. De vil også si at jeg er meg selv.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?

– Ja, det har skjedd, selv om fest ikke er min store styrke. Jeg reiser mye og må prioritere. Når jeg har fri prioriteres som oftest familien. Jeg tror ikke det er slik at de ansatte ikke vil ha meg med, heller tvert imot. Noen vil nok si jeg er med for sjelden.

– Er du også med på nachspielene?

– Der er jeg enda verre, jeg er sjeldnere på nachspiel enn på fest. Men jeg er veldig glad i musikk og sang, så hvis det er gitar på nachspielet så hiver jeg meg med.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

– Det var forslag og beslutning om hvilke kontor vi skulle legge ned. Det er alltid vanskelig, og mange hensyn å ta. Jeg har lagt ned over 20 kontor siden jeg tok jobben som regiondirektør i 2008. Ti av disse hadde vi ikke ansatte på, men leverte likevel ulik grad av tjenester i lokalmiljø. Det er krevende beslutning å ta både av hensyn til de som jobber på kontorene som mister både arbeidsstedet, kolleger og arbeidsoppgaver, og det er mange argumenter og hensyn som må tas i forhold til små lokalmiljø som mister både arbeidsplasser og tjenester. Jeg er oppvokst på et lite sted og har stor forståelse for endel av de reaksjonene vi har fått. Men når jeg først har bestemt meg for å være leder så var det min oppgave og plikt å ta vanskelige avgjørelser. Slik er det bare.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?

– Jeg er bevisst på å være veldig ærlig og tydelig i kommunikasjonen. De ansatte skal alltid vite hva som skjer og hvorfor. Jeg er også veldig opptatt av å se den enkelte selv i en stor organisasjon. I tillegg er jeg meg selv, lite arrogant tror jeg, og har en stor dose humor. Det håper jeg smitter.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

– Nei, jeg er venn med flere, men ikke omgangsvenn. Det er et bevisst valg. Det er mange her jeg kunne blitt god venn med, men jeg tror det kan gjøre ting vanskelig, både for meg selv og kollegaene. Det er best å ha et ryddig forhold.

– Er du også familiens sjef?

– Tenåringen i huset liker å tro det er han, mannen min sikkert også. Men det er nok mest jeg.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?

– Det har jeg aldri vært med på. Jeg liker å sykle både i marka og på veien, men ikke Birken. Jeg er av venner definert som hyperaktiv, og liker ikke å sitte i ro. Livet er for kort til ikke å nyte det. Jeg sykler, går turer, fisker, maler bilder, jobber i hagen, plukker sopp og bær og leser bøker. Men jeg har ingen dragning mot å konkurrere på fritiden. Noen vil vel si jeg konkurrerer når jeg plukker bær, men jeg gjør ikke det. Jeg bare plukker fort.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

– Akkurat nå har jeg ingen planer om å endre jobb, men jeg er åpen for endringer. Jeg liker å lede, det gir meg mye og motiverer meg. Hver dag er det noe nytt, det er alltid noe å strekke seg etter. Kompleksiteten er stor. Og så har jo skatteetaten et viktig samfunns-ansvar, vi må få inn velferdskronene som gjør at vi lever godt her i landet.