– Hvis man ønsker personlig vekst må man ut av det dagligdagse. Og som leder må du utvikle deg.

Det sier Elin Østnor (37), tidligere gruppeleder i Danske bank. Nå jobbsøkende. På jakt etter nye utfordringer. Etter personlig vekst. Å være i, eller helst utenfor, komfortsonen er et begrep som nevnes stadig oftere. For ledere er det blitt et krav å strekke seg litt lenger enn hva som er behagelig.

Så når Engasjert byrå og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) nå vil utvikle landets beste ledertalenter får ikke deltagerne ha det for bekvemt.

– Vi er overbevist om at mesteparten av all utvikling skjer utenfor det som vi oppfatter som rutiner, sier Christian Banken, leder- og talentutvikler i Engasjert byrå.

Deltagerne må «gå på greina og by på seg selv», som det heter i programmet.

Høstens andre samling starter tidlig om morgenen. Inn fra høstkulden, kaffe i krusene. Men her skal ikke alt bare være idyll.

Hjertet banker ekstra

– Vi tar en runde. Jeg vil høre hvordan det har vært å ha hatt hjertet i halsen, sier Banken. For deltagerne har nemlig fått en klar oppgave siden forrige samling: Å opptre utenfor den trygge komfortsonen. Fordi de og bedriften deres har godt av det.

Noen har tatt en viktig, men vanskelig samtale. Én har løpt maraton, én har sluttet med snus og Morten Hoås Vinje, økonomi- og driftssjef ved Ikea Leangen, har snakket mer engelsk.

– Da vi hadde den første samlingen måtte alle holde en presentasjon. Jeg holdt min på engelsk, fordi jeg kjenner at når jeg må gjøre det så banker hjertet litt ekstra. Jeg blir nervøs når noen ber meg reise meg og snakke på engelsk. Etter samlingen bestemte jeg meg derfor for å holde enda flere presentasjoner på engelsk. Bare hoppe i det, sier Vinje fornøyd.

– Hvorfor så fornøyd?

–Fordi jeg kjenner på meg selv at det er når jeg gjør noe jeg utgangspunktet ikke har lyst til at det oppstår utvikling. Det er der det oppstår læring. Det er trygt og godt å bare møte opp, komme inn i rutiner og jobbe i den vanlige tralten. Men det må tas beslutninger og vanskelige valg, og det må holdes presentasjoner på engelsk. Når hjertet banker litt ekstra er det god trening til disse situasjonene, sier Vinje.

Håndballkaptein med plan

– Idretten kan bruke mange av egenskapene fra næringslivet, sier kaptein på Byåsen, Marta Tomac. Hun er håndballlagets sjef, og er dermed med på lederutviklingskurset. For å bli bedre kjent med seg selv, finne sine sterke sider. Men også de svake.

– Byåsen er et ungt lag, og da er det å være en god leder enda viktigere. Jeg har mye faglig kunnskap og er selv en smart spiller. Det kan hjelpe de unge på laget. Det jeg ikke er god på er å ha en strukturert plan, sier Tomac. Å ha en plan kan sette kapteinen ut av spill. Nettopp derfor skal hun få det.

Elin Østnor tok et tøft valg for å bli enda tøffere. Hun ba alle de andre deltagerne på kurset gi henne en ærlig tilbakemelding på hvordan deres førsteinntrykk av henne var.

– Jeg er jobbsøker og svært nysgjerrig på hvilket førsteinntrykk andre har av meg. Jeg sendte derfor en fellesmail til de andre deltagerne og ba dem komme med en ærlig tilbakemelding på hvordan de oppfattet meg. Jeg hadde en formening om at jeg oppfattes som sterkere og mer rakrygget enn jeg føler meg, og jeg ville finne ut om det stemte. Med tilbakemeldingene har jeg fått et verktøy for å balansere bedre hvordan jeg fremstår. Det var skummelt, men nyttig, sier Østnor.

For Østnor er det viktig å tørre, å ta sjansen. – Det er først når jeg forlater komfortsonen jeg oppnår mestringsfølelse. Og når jeg lykkes med noe som var ubehagelig har jeg ufarliggjort det, og fått det inn i komfortsonen. I arbeidslivet søker vi alle ros, men det er ikke alltid lederens ros treffer eller den kommer rett og slett ikke. Å skape mestringsfølelse er viktig for selvfølelsen og dermed viktig for egen suksess, mener Østnor.

Ambiøse vil bli pushet

De unge lederne er samstemte på hva som er en god leder for dem. Stikkordene er: Engasjert, ærlig, positiv, endringsvillig, og det må være en god balanse mellom å oppnå resultater og være smidig. Lederen må altså være i bevegelse.

– De fleste av oss søker automatisk inn i det vi er vant til. Vi oppfører oss på samme måte hver dag. Fordi det er behagelig, det gir minst stress. Men skal du prestere må du søke utenfor. Det er idrettsstjernene som presser seg hardt som lykkes, Northug kan ikke bare trene i komfortsonen. Dette gjelder i businessen også.

– Det er selvsagt et personlig valg hva du vil oppnå, du må spørre deg hva som er viktig for deg. Men de som går på dette kurset er veldig ambiøse, og de vil bli pushet, sier Banken. Derfor stresser han deltagerne.

– De vil utvikle seg og oppnå nye mål. For å få til det skal de være nervøse og spente når de kommer hit, og slitne men fornøyde når de drar, sier Banken.

Bare av og til på glattisen

– En leder som har vært på kurs bør ikke jage alle ansatte ut av komfortsonene sine etterpå.

Det sier Erlend Dehlin, førsteamanuensis både ved Handelshøyskolen i Trondheim og Institutt for industriell økonomi ved NTNU. Dehlin har skrevet doktorgrad i ledelse, og har merket seg at komfortsonen har blitt et vanlig begrep i næringslivet.

– Alle skal visst ut av det dagligdagse. Men alle trenger ikke det, og i alle fall ikke hele tiden. Å hele tiden være utenfor komfortsonen kan bli svært ubehagelig, og det er feil å si at det kun er der utvikling skjer. Noen lærer best når de er trygge. Men alle har nok godt av å skyves ut på glattisen innimellom, men bare tilstrekkelig utpå og tilstrekkelig ofte, sier Dehlin.

Og så spørs det hvem som skyves utpå.

– På et lederutviklingskurs hører det med å gå ut av komfortsonen. Når en leder skal utvikle seg kan det gi oppdrift å gå utenfor grensene for hva som oppleves behagelig. Blant annet kan det være veldig verdifullt å se seg selv utenfra, for å se hvilke fordommer og forståelse du har med deg. Kanskje ser du noe du ikke var klar over, for alle har blindsoner. Å se seg selv fra tredje person er nyttig, men det kan også være ubehagelig, sier Dehlin.

Alle trenger ikke å ha det ubehagelig.

– Hvis hele arbeidsstokken hele tiden er utenfor komfortsonen så kan det bli et lite kollegialt miljø. Lederen skal heller ikke kun opptre utenfor sin egen komfortsone, det er en misforstått måte å utvikle seg på som gjør at lederen risikerer å slite seg ut, sier Dehlin.