Amøbegjellesykdom (AGD) kan drepe opptil 90 prosent fisken i et oppdrettsanlegg, og betegnes nå som en alvorlig helserisiko av Vitenskapskomiteen for mattrygghet .

Komiteen kom i går med sin risikovurdering av sykdommen, og Mattilsynet skal nå avgjøre om det skal settes inn offentlige tiltak ved et utbrudd. Sykdommen har allerede påført oppdrettere på Vestlandet store kostnader.

AGD ble først oppdag i Norge i 2006, men det er først de siste par årene den har brutt ut i stort omfang. I fjor ble sykdommen oppdaget ved 56 anlegg fra Vest-Agder til Møre og Romsdal.

Utbrudd i varmt vann

– Nå herjer den minst like mye som i fjor, sier seksjonsleder Tor Atle Mo ved Veterinærinstituttet til Adresseavisen.

Nå har den også kommet til Sør-Trøndelag, selv om det ifølge Mo ennå ikke er snakk om veldig mange diagnoser.

– Det har vært en veldig varm sommer, noe som kan være en forklaring på at den har kommet lenger nord. Smittepresset kan ha blitt større på grunn av det store utbruddet i fjor, sier han.

I Australia har sykdommen ført til store tap for lakseoppdretterne helt siden 80-tallet, og de siste årene har den også gitt store problemer i Skottland og Irland. Sykdommen gjør at fisken får pustevansker og dårlig matlyst, og utbrudd er gjerne forbundet med høyt saltinnhold i vannet og høy sjøtemperatur.

Sykdommen kan behandles med lakselusmidlet hydrogenperoksid eller ferskvannsbad, og Mo sier at de fleste oppdrettere nå holder utkikk etter fisken. Behandling vil redusere kostnadene, men er kostbart, ifølge Mo.

Andre sykdommer som lakselus og PD påfører fra før trønderske oppdrettere enorme kostnader.

Mo har deltatt i vitenskapskomiteens risikovurdering, og sier et stort spørsmål er hvordan sykdommen oppstår. Sykdommen skyldes amøben «Paramoeba perurans», men forskerne vet foreløpig ikke hvor amøben befinner seg når den ikke lever i fiskens gjeller.

Manglende kunnskap

– Vi kjenner litt til hvordan den sprer seg, men i fjor ble veldig mange anlegg smittet samtidig. Derfor ble den trolig ikke spredt fra anlegg til anlegg, men vi vet ikke hvor den kommer fra.

Ifølge Mo er det også svært vanskelig å forhindre utbrudd, så lenge man ikke vet hvor amøben kommer fra.

– Det vi vet er at den tåler kaldere vann i Norge enn i Australia, og at lokaliteter som ligger utenfor fjordsystemene er mer utsatt enn de som ligger lenger inn, sier han.