– Utdanner du deg som sykepleier eller helsearbeider, er du sikker. Det kommer til å bli et stort behov innen helsesektoren som følge av eldrebølgen, sier Geir Arntzen, seniorrådgiver i NAV.
Arntzen følger arbeidsmarkedene tett, og har blant annet vært med på å utforme rapporten «Fremtidens arbeidsmarked», som ser fremover mot 2030. Antakelsene hans støttes også av SSB, som anslår at det kommer til å være en underdekning av opptil 57 000 helsefagarbeidere i 2035, og opptil 45 000 sykepleiere.
Anbefaler yrkesutdanning
Selv om høyere utdanning ofte trekkes frem som viktigere og viktigere, mener Arntzen at fagarbeidere er vel så viktige.
– Hvis man tar en videregående utdanning som fagarbeider, det vil si som tømrer, elektriker, sveiser, eller automatiker til industrien, tror jeg man går en sikker tid i møte. Poenget er ikke å ha høyere utdanning, men utdanning, sier Arntzen.
– Du nevner industrijobber, men er ikke industrien i Norge i tilbakegang?
– Som næringsgren synker industrien i sysselsetting. Men produktivitetsutviklingen har vært enorm de siste 30–40 årene. Hver arbeider produserer mye mer enn man gjorde før. Jeg tror det er en del gjennomstrømming av arbeidskraft i den næringen, slik at det alltid vil være et behov, sier Arntzen.
– Kjempeutfordring
Han får støtte av regiondirektør i Manpower, Solveig Finboe. Hun er helt klar på at det er behovet for fagarbeidere, og spesielt helsearbeidere, som vil være aller størst de neste årene.
– Vi står i fare for at arbeidslivet vil etterspørre en kompetanse som arbeidstakerne ikke har, om ikke flere velger disse utdanningene. Det blir en kjempeutfordring, sier Finboe.
Ingeniørenes tilbakekomst
I løpet av de siste året har arbeidsledigheten blant ingeniører gått opp med nær 30 prosent i Sør-Trøndelag. Til tross for dette mener Arntzen at ingeniør og sivilingeniør vil være noe av det sikreste studievalget man kan ta i årene fremover.
– Den økte arbeidsledigheten kommer fra et veldig lavt nivå, så små utslag i antall får store utslag i prosent. Jeg tror ikke olje-, gass- og offshoreindustrien vil være nede mer enn maksimalt ett eller to år, så er det fullt kjør igjen. Det kommer også til å være et stort behov for bygg- og anleggsingeniører, og etter hvert innen fornybar energi, sier Arntzen.
– Men vil ikke oljeindustrien avta i årene fremover?
– Oljen vil nok fases ut etter hvert, men de som utdanner seg som oljeingeniører vil være i stand til å gjenbrukes innen fornybar energi, svarer Arntzen.
– Skal man utdanne seg som ingeniør eller sivilingeniør?
– Vi trenger begge. Etterspørselen etter folk med mastergrad vil være jevnt stigende, men den virkelige etterspørselsveksten komme etter ingeniører med bachelorgrad, sier Arntzen.
Tøft for økonomer og jurister
Samtidig som etterspørselen etter arbeidskraft stiger i mange yrker, er det flere hvor det kommer til å bli hard konkurranse om hver jobb. Arntzen mener yrker innen økonomi, jus, administrasjon og samfunnsfag vil være tøffere å komme inn i.
– Her tror jeg tilbudet på arbeidskraft vil være større enn etterspørselen i årene som kommer. De vil få jobb, men kan ikke nødvendigvis regne med å få jobb innen det de er utdannet som. De blir kanskje nødt til å omstille seg litt, mener Arntzen.
Må beherske teknologi
– Det er ganske tradisjonelle yrker du mener arbeidskraften trengs i. Er det ikke noen nye yrker som presser seg frem, som innen teknologi, IT eller lignende?
– Den nye økonomien hvor man sitter på en fjelltopp og jobber, det tror jeg er festtaler. Varer skal fortsatt produseres, elever skal undervises, barn tas vare på, eldre skal ha omsorg. Det arbeidstakerne må kunne, er i tillegg til dette å beherske de moderne tekniske hjelpemidlene og kommunikasjonsformene, sier Arntzen.
I forlengelsen av dette, nevner Finboe kravet til kommunikasjon vil øke i de flest yrker.
– Kommunikasjon vil bli enda viktigere, gjennom flere kanaler. Ikke bare kommunikasjon som i å selge, men også evnen til å lytte. Kunden blir stadig viktigere, å lytte til kundenes behov vil være avgjørende i fremtiden.
Til tross for at man velger noen av de nevnte yrkene, understreker Arntzen at man aldri kan være sikret mot oppsigelser.
– Nei, det har jeg ikke sagt. Man har aldri garanti mot det. Men har man den kunnskapen og ferdighetene fra yrkene jeg beskriver, vil man være tilbake i jobb rimelig raskt om man skulle bli oppsagt, sier Arntzen.
Sykepleie: - Et yrke i endring
Sykepleier Simon Meek Eidskrem og Merete Neergård tror flere ville valgt sykepleien om de visste hva faget gikk ut på.
Nå jobber de sammen på gastrokirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital. Her er oppgaven å sørge for at nyopererte pasienter kommer seg på bedringens vei på en så kjapp og god måte som mulig.
– Det er en utrolig variert og kompleks jobb, og til tider en god del press. Det er ingen dager som er like, og vi må ofte utføre komplekse oppgaver, forteller Eidskrem.
Tar i bruk ny teknologi
Han bestemte seg for å bli sykepleier etter å ha vært i tjenestegjort i saniteten i Forsvaret, og forteller om et yrke i endring.
– Helseyrkene er veldig forbundet med pleie, men det har blitt så mye mer. Vi opplever metoder som er i endring, og at ny teknologi tas i bruk hele tiden. Vi er ikke kun pleiere, men må være gode til å samarbeide, være bindeledd, og håndtere både maskiner som brukes i behandlingen og data. Jeg tror ikke de fleste vet alt en sykepleier gjør i dag, sier Eidskrem.
Bygg- og anlegg: Involveres i byggeprosessen
En annen yrkesgruppe det vil være et stort behov for de neste årene, er bygg- og anleggsarbeidere og byggingeniører. Midt i oppføringen av i overkant av 200 studenthybler på Voll studentby, jobber Ketil Meidal som tømrer og Lars Erik Wigum-Karlsen som byggingeniør for Veidekke. I likhet med sykepleierne, er de også enige om at yrket de jobber i, har forandret seg mye de siste ti årene.
– Det har skjedd utrolig mye innen HMS, spesielt sikkerhet. Arbeiderne tas godt vare på. I tillegg har involveringen av fagarbeiderne i hele byggeprosessen blitt en helt annen. Nå deltar de på morgenmøter, og har stor innflytelse på hele byggeprosessen, sier Wigum-Karlsen.
– Karrieremuligheter
Han har selv bakgrunn som fagarbeider, før han tok ingeniørutdanning og ble byggingeniør.
– Det man kanskje ikke tenker over, er at det er betydelige karrieremuligheter om man utdanner seg som fagarbeider. Man kan få stort lederansvar som bas, og man kan utdanne seg videre til ingeniør, sivilingeniør eller arkitekt, om man ønsker det, sier Wigum-Karlsen.
