I Kinnarps lokaler på Tunga i Trondheim har de ansatte et eget sted hvor de kan lese, ett hvor de kan konsentrere seg, ett for uformelle møter, ett for formelle møter, en høy pult de kan bruke når de er i farta, og vanlig pulter uten navn på.

Tanken er at de ansatte skal ha muligheten til å oppsøke ulike arbeidsmiljøer som dekker ethvert behov i løpet av arbeidsdagen.

– Fremtidens arbeidsplass er et sted hvor vi bruker pulten vår mindre og mindre. Allerede i dag bruker vi pulten bare halvparten av tiden. Fremtidens kontor må være plassuavhengig, men aktivitetsstyrt. Det vil si at de ansatte vil flytte seg rundt i ulike deler av lokalet, avhengig av hvilke oppgaver de skal utføre, sier Concept manager i Kinnarps, Kenneth Tveito.

13 ulike miljøer

Tveito er en populær foredragsholder, og reiser landet rundt og formidler sine ideer om hvordan arbeidsplassen bør utformes. Filialen i Trondheim var en av de første hvor Tveitos tankegang ble innført i Kinnarps. Siden den gang er konseptet utviklet og tatt videre. Den foreløpig siste utviklingen er konkretisert i møbelprodusentens nye hovedkontor i Oslo, hvor de ansatte nå kan velge mellom 13 ulike miljøer å jobbe i.

– 85 prosent av våre ansatte har ikke fast plass. Vi har gjort en analyse av arbeidsdagen til våre ansatte, og lokalene er utformet deretter. Vi jobber mye mer kollektivt enn før, derfor er områder med åpne landskaper viktige. Men samtidig må vi ha områder som man kan konsentrere seg, og utføre ulike oppgaver, sier Tveito.

– Kan jobbe over alt

Han forklarer at det er teknologiutviklingen de siste årene som har gjort at man kan tenke annerledes.

– Det er én bestemt nyvinning som først har gjort seg virkelig gjeldende de siste fire årene, og det er det trådløse samfunn. Vi kan i teorien jobbe over alt, og det må fremtidens kontorlandskap ta hensyn til, sier han.

Slakter standardløsninger

Tveitos tankegang får gehør hos selvutnevnt produktivitetsekspert i Produktivnorge, og spaltist i Aftenposten, Morten P Røvik. Han mener arbeidsgiveres utelukkende satsing på åpne kontorlandskaper er en dårlig løsning for de ansatte, og at det ødelegger produktiviteten.

– I overgangen fra cellekontor til åpent kontorlandskap, «free seating og «clean desk» har vi gått fra den ene grøfta til den andre. Ingen av disse er fremtidens løsning, sier han.

– Det er ikke slik at det samme passer of alle. Er man introvert, kan det å sitte i åpne landskap være ganske tappende for energi. Når man plasseres ut i et åpent landskap, dreper man effektiviteten og produktiviteten, legger han til.

Vil ha begge deler

Røvik understreker at han ikke er noen forkjemper for cellekontorene, men mener at ved å sette sammen elementer fra begge leire, får man det beste arbeidsmiljøet.

– Jeg mener arbeidsplassen må designes ut fra det jeg kaller et aktivitetsstyrt arbeidsmiljø. Gjennom en arbeidsdag har du forskjellige behov, både for kommunikasjon og konsentrasjon. For førstnevnte kan et åpent kontorlandskap være ideelt, da man lett kan kommunisere med hverandre. Men skal man konsentrere seg, er det udugelig. Derfor må man ha noen steder hvor man kan trekke seg tilbake, hvor det er stille. Min løsning er «ja takk begge deler». Man må ha muligheten til begge deler på en moderne arbeidsplass, mener Røvik.

I åpne landskap etter 20 år på kontor

Erik Skarsbak innrømmer at han var skeptisk da DNB flyttet sine ansatte fra cellekontorene på Torvet, til åpne landskaper på Solsiden.

– Jeg fryktet at det kom til å bli problemer med å konsentrere seg og mye støy. Men det har gått overraskende bra. Vi har tilgang til stillelokaler, men jeg bruker dem ikke så ofte, sier finansrådgiver Erik Skarsbak i DNB.

Etter 20 år med eget kontor, har han nå sittet i over ett år i åpne landskaper. Mantraet på det nye DNB-bygget er nemlig åpne landskaper, «clean desk» og «free seating». De 770 ansatte skulle rydde pulten hver dag, og ikke ha faste plasser.

Beholder fast plass

Bortsett fra enkeltepisoder med vel mye støy, har Skarsbak funnet seg godt til rette. Men den faste plassen vil han ikke gi fra seg. Han får støtte av kollegaen.

– Jeg er en sterk tilhenger av åpne kontorlandskaper. Men faste plasser mener jeg vi må ha. Det skaper mer personlighet, og mer oversikt ved at man vet hvor alle sitter, sier finansrådgiver Stig Hay.

Regionbanksjef i DNB i Trondheim, Torgeir Skirstad, mener den åpne løsningen er fremtiden. Men han har valgt å tillate faste plasser blant finansrådgiverne. Enn så lenge.

300 årsverk på 200 plasser

– Det har vært en stor overgang. Ikke bare skulle vi gå bort fra kontorer og faste plasser, vi forlenget også åpningstidene og gikk over til to skift. Det vi merket med en gang, var at våre yngre medarbeidere var langt mer positive til endringene, enn de som har vært med lenger. Men mitt inntrykk nå er at 80–90 prosent av våre ansatte ikke ønsker å gå tilbake til kontorer, sier Skirstad.

Han viser frem femte etasje av bygget, hvor kundebehandlerne sitter. Der har banken 300 årsverk som har tilgang på rundt 200 plasser, og jobber i flere skift.

– For oss er det helt avgjørende å ha åpne landskaper. Kontorer ville tatt livet av både kommunikasjonen og arbeidsmiljøet vi har her. De fleste av oss er ikke vant til annet, det er slik vi vil jobbe, sier avdelingsleder for DNBs kundesenter i Trondheim, Kine Aadal Justad.

Får mer ro: Om de ansatte har behov for å konsentrere seg, flytter de seg fra de vanlige pultene, og over til et rom de kan stenge med en glassdør. På bildet sitter interiørdesigner Hanne Heggem og jobber med et prosjekt. Foto: Børge Sved
I farta: Kenneth Tveito viser frem et arbeidsmiljø han er egnet til å bruke hvis man er på vei noe sted, eller har lite tid mellom to møter. Dette er ikke et sted man nødvendigvis skal oppholde seg lenge. Foto: Børge Sved
Lesekrok: I denne kroken har de ansatte på Kinnarps på Tunga muligheten til å gjemme seg bort hvis de for eksempel trenger å lese ting, og trenger mer ro. Foto: Børge Sved
Regionbanksjef Torgeir Skirstad i DNB mener 80-90 prosent av hans ansatte ikke ønsker seg tilbake til cellekontorene. Kine Aadal Justad kunne ikke tenkt seg å sitte på kontor. Foto: Børge Sved