– Boligskatt står ikke på denne regjeringens meny.
Det sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun tirsdag tok imot rapporten fra ekspertutvalget som foreslår store endringer i det norske skattesystemet (se grafikk).
LES KOMMENTAR: Politisk er det som å bestille en begravelse
Nå viser det seg at partiet likevel kan komme til å godta en skjerping av boligskatten. Det kan i så fall skje ved at skatterabatten på bolig blir kraftig redusert.
Døra på gløtt
Med dagens regler reduseres verdien av boligen din med cirka tre fjerdedeler før skatteetaten beregner hvor mye du skal betale i formuesskatt. Scheel-utvalget foreslår å redusere rabatten til 20 prosent, men med et bunnfradrag på 2,1 millioner. Konsekvensen kan bli at boligeiere med lite gjeld og helt ordinære boliger i framtida må betale formuesskatt.
– Det er noe vi må se på. Man kan ikke utelukke noen ting sånn helt kategorisk før vi har lest rapporten. Siv sa bare at det ikke er noe vi har gått til valg på, sier finanspolitisk talsmann i Frp, Gjermund Hagesæter, til Adresseavisen.
– Nå skal jeg verken utelukke eller gjøre det motsatte, men økt boligskatt er ikke vår førsteprioritet. Høyre er rett og slett ikke glad i økte skatter på bolig og eiendom. Samtidig registrerer vi at det er en del av den totale pakken her, supplerer Svein Flåtten, finanspolitisk talsmann i Høyre.
På Stortinget er det bred politisk enighet om hovedkonklusjonen i Scheel-utvalgets rapport: Skattesatsen på overskudd i bedriftene må ned. I motsatt fall risikerer vi enda større lekkasje til land med lavere skatt. For å unngå smutthull, betyr det at også inntektsskatten for folk flest må reduseres tilsvarende.
Vurderte utskjelt boligskatt
Scheel-utvalget foreslår å tette mesteparten av gapet med en ny bruttoskatt som erstatning for dagens toppskatt på inntekter over 552 000 kroner. I sum vil de fleste komme omtrent likt ut, men det finnes unntak: Folk med høy gjeld kan få høyere skatt fordi effekten av rentefradraget blir mindre når skattesatsen krymper.
Ekspertutvalget foreslår også at de som i dag leier ut deler av boligen skattefritt, må betale skatt. Utvalgsmedlem Guttorm Schjelderup, som til daglig er skatteprofessor ved NHH, sier utvalget i prinsippet mener at bolig burde være beskattet enda hardere.
Et av alternativene utvalget forkastet, var å gjeninnføre skatt på fordelen av å bo i egen bolig. Den ble innført av Ap, og fjernet av Bondevik-regjeringen i 2004. Utvalget trengte rett og slett ikke pengene, ifølge Schjelderup.
– Vi kunne helt sikkert foreslått mer, men ett sted må vi begynne. Vi har ikke behøvd å gå lenger på boligskatt for å få regnestykket til å gå i hop, sier han.
Bekymret for fordelingsvirkningen
Finanspolitisk talskvinne i Ap, Marianne Marthinsen, utelukker ikke skjerpet boligskatt.
– Det vi ikke kan gå med på, er at store kutt i selskapsskatten veltes over på privatpersoner i form av økt boligskatt. Det må i så fall følges av redusert inntektsskatt, slik at folk kommer noenlunde likt ut, sier hun.
– Skal man gjøre noe med boligskatten, må man sørge for at det ikke blir dyrere å komme inn på boligmarkedet. Vi bør heller sørge for at de som er gjeldfrie og har dyre boliger bidrar mer, tilføyer finanspolitisk talsmann Snorre Valen i SV.
Vil beholde formuesskatten
Regjeringen har i høst kjempet en hard kamp for å kutte formuesskatten. Målet er å fjerne den helt. Det er en dårlig idé, mener Scheel-utvalget. Summen av eiendomsskatt og formuesskatt i Norge er lavere enn gjennomsnittet i OECD. Forsvinner den siste, vil vi havne helt på bunn, påpeker NHH-professor Guttorm Schjelderup.
– Vi har allerede fjernet arveavgiften. Hvis vi også fjerner skatt på formue, har vi ikke lenger noen fordelingspolitiske instrumenter igjen, sier han.