I morgen møtes eierne i Trønderenergi for å gi styret fullmakt til å hente én milliard kroner i ny egenkapital.
Konsernsjef Ståle Gjersvold håper pengene vil utløse et industrieventyr på Trøndelagskysten.
– Vindkraftprosjektene vi sitter på, er blant de beste i landet, sier han.
Tror KLP bidrar mest
Milliarden Gjersvold trenger, vil neppe komme fra de 24 sørtrønderske kommunene som eier 96 prosent av aksjene i Trønderenergi. Resten kontrolleres av kommuneeide Nordmøre Energiverk.
– Jeg regner med at du vet hvordan det står til med den kommunale økonomien. Det er utrolig få av eierne våre som kan skyte inn kapital i selskapet, sier styreleder Per Kristian Skjærvik.
På generalforsamlingen i morgen foreslår styret å hente pengene ved å utstede inntil tre millioner nye aksjer i morselskapet Trønderenergi AS. Hver eier får tilbud om å kjøpe et antall aksjer som tilsvarer dagens eierandel. Dersom en eierkommune takker nei, går tilbudet videre til det kommuneeide pensjonsselskapet KLP.
KLP eier fra før 15 prosent av aksjene i datterselskapet Trønderenergi Nett. Regelverket setter en maksimumsgrense på 15 prosent også i morselskapet. Til gjengjeld får KLP da en bit av «arvesølvet» som i perioder har gitt superprofitt: Vannkraftproduksjonen.
– Storparten av kommunene vil nok ønske å komme til enighet med KLP. Kommunene ser på KLP som sitt selskap, sier Skjærvik.
Nei fra Oppdal
Trondheim, som eier ti prosent av Trønderenergi, er en av få kommuner som har innvendinger mot strategien. På et bystyremøte før jul vedtok kommunen å be styret sjekke interessen hos andre investorer før man eventuelt slipper til KLP.
Trondheim ønsker dessuten en detaljert forretningsplan før kommunen tar stilling til en eventuell aksjeemisjon.
– For eksempel er det skepsis i Trondheim mot å hente en hel milliard og investere alt i vindkraft, sier forslagsstiller Rune Olsø (Ap).
Etter det Adresseavisen forstår, er Oppdal den eneste kommunen som vil stemme nei til å utstede nye aksjer.
– Vi er sterkt tvilende til at satsingen på vindkraft vil tjene Oppdals interesser. Risikoen i forhold til inntjeningsmulighetene er stor, sier varaordfører Heidi Pawlik Carlson (KrF).
Ja fra Meldal
Ved siden av vindkraft, ser Trønderenergi-ledelsen også store muligheter i strømnettet. De aller fleste kommunestyrene som har hatt saken til behandling, støtter styrets opplegg for å reise mer egenkapital.
– Vårt anliggende er å gi styret anledning til å skaffe en ny eier. Så lenge eieren er av den sorten som er forespeilet, synes vi det er kurant, sier Meldal-ordfører Are Hilstad (Ap).
Ser investeringer på seks milliarder
Tunge investeringer i kraftproduksjon og nett vil gi kommunene større utbytter om noen år, mener Trønderenergi-sjef Ståle Gjersvold.
Til sammen har selskapet identifisert mulige investeringer på inntil 5,9 milliarder kroner innen 2020.
Om lag halvparten av beløpet er vindkraft. I tillegg ser Trønderenergi for seg lønnsomme investeringer på inntil to milliarder kroner i strømnettet, hovedsakelig gjennom oppkjøp og fusjoner med nettselskaper i Midt-Norge.
Forutsetningen er at nettselskapene selv ønsker å bli en del av Trønderenergi, understreker Gjersvold.
– Nettinvesteringer er attraktivt for å balansere risikoen i selskapet, sier han.
Optimist
Når det gjelder vindkraft, er Gjersvold mer optimistisk enn noen gang. Teknologien er blitt langt mer effektiv de siste årene, samtidig som kostnadene har gått ned.
Investeringsbeslutningen for den første investeringen på inntil én milliard gjennom deleide Fosen Vind skal etter planen tas allerede i juni i år.
– Slik det ser ut i dag, vil vi kunne få god lønnsomhet i våre vindkraftprosjekter, sier Gjersvold.
Gir fleksibilitet
Får styret fullmakt til å reise én milliard i ny egenkapital, vil det gi Trønderenergi mulighet til å bære investeringer på rundt 2,5 milliarder kroner. Blir investeringene så lønnsomme som det Gjersvold håper på, vil utbyttet til eierne kunne økes etter 2020.
Hvordan pengene skal fordeles mellom vindkraft, nett og andre formål, er ikke endelig avklart. Det viktigste i denne omgang er at ny egenkapital vil gi selskapet mulighet til å handle raskt når mulighetene byr seg, mener Gjersvold.
– Det gir oss mulighet til å opptre som hvilken som helst annet selskap i et marked og en bransje i stadig forandring. Hvis denne beslutningen går gjennom tirsdag, vil det sette spor etter seg i hele bransjen. Vi kjenner ikke til andre kommunale eiere som har vært med på et sånt løp, sier han
