Utvidelsen fører til at det er Storheia, og ikke Roan, som ligger an til å bli den største vindparken i Norge.
Bare måneder gjenstår før anleggsarbeidene på et av tidenes største industriprosjekter i Midt-Norge kan være i gang. Planen er å ta den endelige investeringsbeslutningen i juni, og starte gravemaskinene i løpet av sommeren.
Utbyggingen består av tre store vindparker pluss en høy-spentledning fra Namsos til Storheia, og er beregnet å koste ni milliarder kroner.
Krymper den største
I sluttspurten har Fosen Vind, som eies av Statkraft, Agder Energi, TrønderEnergi og NTE, bestemt seg for å redusere størrelsen på to av de tre vindparkene. Med en installert effekt på 300 megawatt (MW) var Roan vindpark ment å bli Norges klart største vindpark, dobbelt så stor som den på Smøla.
I detaljplanen som om kort tid oversendes NVE for godkjenning, er effekten redusert til 240 MW. Kvenndalsfjellet i Åfjord reduseres fra 120 til 110 MW, mens Storheia vindpark i Åfjord/Bjugn eser ut fra 220 til 250 MW.
Utvidelsen på Storheia skal skje innenfor planområdet på 38 kvadratkilometer der Fosen Vind har fått konsesjon til å bygge.
– Det er helt vanlig at planene endrer seg litt når vi optimaliserer prosjektene. Vi har veid tekniske, miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske hensyn i alle de tre vindparkene opp mot hverandre, og kommet til at vi ønsker å justere størrelsen, sier Torbjørn Steen, informasjonssjef i Statkraft, som skal lede vindkraftutbyggingen.
Krever ny behandling
Det er ikke greit, mener advokat Thomas Hjermann. Han representerer reindriftsnæringen i den nordlige delen av Fosenhalvøya. Nå krever han at konsesjonen til alle de tre vindparkene vurderes på nytt. Roan vil alene legge beslag på 25 kvadratkilometer utmark.
– Det er et hevdvunnet prinsipp at når det er snakk om så store arealer, skal avveiningen mellom ulike interesser gjøres av myndighetene. Dette skal ikke avgjøres i lukkede styrerom ut fra hva som er mest gunstig for utbyggerne, sier han.
Fagfolkene som analyserte utbyggingsplanene på Fosen, fastslo at både Roan og Storheia vil få store negative konsekvenser for reindriften.
Haraheia, der den østlige halvparten av Roan vindpark ligger, er særlig verdifullt som vinterbeiteområde for reineierne i nordgruppa.
Skal vindparken i Roan krympes, må reduksjonen komme her, krever Hjermann. Det er ikke Fosen Vind villig til. Vindmøllene som droppes skulle vært plassert i sørvest, der terrenget er bratt og vanskelig.
– Det er den løsningen som lar seg gjennomføre, sier Steen i Statkraft.
– Svært dramatisk
På Storheia er frontene like steile. Advokat for reineierne lengst sør på Fosen, Geir Haugen, sier han har hatt ett møte med utbyggerne om detaljplanene, men føler han ikke blir hørt.
Haugen har nå tatt de første rettslige skrittene for å få stanset anleggsarbeidene på Storheia, men tør ikke håpe på en avklaring før tidligst i 2016. Da kan det være for seint, mener han.
– I de 30 årene jeg har drevet med dette, er det første gang jeg opplever at utbygger vil drive kontinuerlig anleggsdrift. De har tidspress på seg, og er ikke villig til å gi noe ved dørene. Da er det ikke så mye å ha dialog om. Dette er svært dramatisk for reineierne, sier han.
Steen i Statkraft mener konsesjonen åpner for at utbyggingen kan skje uten avbrudd.
– Vi arbeider nå med anleggsplanen og ønsker innspill til denne, men så langt har vi ikke fått konkrete innspill fra reindriftsnæringen, sier han.
