– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?– Jeg sitter i landskap sammen med resten av gjengen, og synes det er helt topp! Eneste forskjellen på meg og de andre er at de setter seg på en ny plass hver dag, mens jeg og en annen konsulentkollega er de eneste med fast plass. Jeg har også en liten skillevegg jeg kan gjemme meg litt bak hvis det trengs. Men jeg liker best å være tett på det som skjer og ha folk rundt meg.

– Hvordan kommer du deg på jobb?– Nå om vinteren tar latskapen meg og jeg kjører bil, fra Strindheim til kontoret i Nordre. Mannen skal samme retning, så vi er i alle fall to i bilen. Men om sommeren prøver jeg å sykle eller gå.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?– Si det, jeg rakk ikke å spørre dem før du ringte. Jeg tror de vil si at jeg er blid og positiv, effektiv og arbeidsom og ambisiøs på byråets vegne. Jeg forsøker å yte maks i jobben min, og være et forbilde på det å stå på. Tror nok de kan synes at jeg er nok litt for utålmodig innimellom. Jeg leder jo en gjeng med kreatører, og vet at de setter pris på at jeg har overblikk og kontroll og at jeg tilrettelegger og holder i mye av det praktiske. Skal de yte maksimalt med kreative oppgaver så må også rammene være rause, så jeg håper de synes jeg er god på å tilrettelegge for det.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?– Å ja! Vi er en liten og fint sammensveiset gjeng som har det veldig gøy sammen, så jeg har ikke råd til å gå glipp av en fest. Vi er fellesskapsorientert og har en flat struktur, hvor jeg absolutt føler at jeg er en del av gjengen.

– Er du også med på nachspielene?– Ja, for jeg vil jo nødig gå glipp av noe. Men jeg er nok ikke den som sitter igjen helt til slutt, fornuften tar meg før det har gått så lang tid.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?– Jeg har i grunnen vært forskånet fra de helt vanskelige avgjørelsene. Jeg har ikke opplevd situasjoner som har voldet meg voldsomt hodebry, men det er klart at de oppgavene som er mest krevende er de som angår mennesker. Da gjelder det å holde hodet klart og hjertet varmt, og jeg er flink til å søke råd i vanskelige avgjørelser.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?– Først og fremst forsøker jeg å skape engasjement gjennom godt humør og stå-på-vilje. Jeg forsøker også å gi trygghet, ros og konstruktive tilbakemeldinger. Alle skal kjenne på at både jeg og vi er stolte av det vi gjør, det er det viktig å snakke høyt om! Jeg er opptatt av å gi folk oppgaver som de synes er spennende, og sørge for at alle kommer til sin rett. Alle må også få anledning til å utvikle seg og fylle på med fag og inspirasjon.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?– Nei, ikke omgangsvenn, men alle her er veldig gode venner. Vi er en super gjeng, med folk jeg trives veldig godt sammen med.

– Er du også familiens sjef?– Jeg liker jo å tro at vi deler på det, men det aner meg at de jeg bor sammen med noen ganger oppfatter meg som en vel aktiv prosjektleder.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?– Jeg har faktisk gått Birken, men fort gikk det altså ikke. Det var ei venninne som utfordret meg en sen kveld på Pstereo-festivalen, og da syntes jeg at jeg måtte si ja. Jeg er en løper, og konkurrerer heller med meg selv enn andre, selv om jeg jo merker at jeg gir litt ekstra når det er konkurranse.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?– Nå var det ikke et bevisst valg at jeg ble sjef, men jeg endte opp som det og trives veldig godt i rollen. Det er ikke viktig i seg selv for meg å være sjef, det viktigste er å jobbe med faget mitt og dyktige kolleger, så får jeg se hva tiden bringer.