Norsk Kylling tapte en kvart milliard på to år

For andre år på rad fikk Rema-eide Norsk Kylling på Støren i fjor et tresifret millionbeløp i underskudd før skatt.

I fjor ble resultatet 152 millioner kroner i minus. På to år er minusen blitt 255 millioner kroner.

– Norsk Kylling gjorde det skikkelig dårlig i 2014. Det har snudd nå, og i år vil det bli pluss. Men ikke mye, sier adm.direktør Ole Robert Reitan i Rema.

Dyr opprydding

Omtrent det samme sa han etter underskuddet på 103 millioner kroner ved fabrikken i 2013. Men 2014 ble ikke helt som Reitan hadde tenkt. Det ble faktisk enda verre enn året før. Til tross for økt omsetning (se tabell).

Forklaringen på det dundrende underskuddet i fjor, er å finne både i fabrikken, i kyllingfjøsene og blant kundene i butikken. Rema 1000 er alle disse stedene og får svi på pungen når ting ikke fungerer som de skal. I 2014 var det problemer for alle tre ledd.

– Vi tok over et selskap som var uforsvarlig drevet. Å rydde opp var et «koste hva det koste vil»-type spørsmål for meg. Vi selger hver tredje kylling her i landet, og det må vi gjøre på en skikkelig måte, sier Reitan, som på slutten av fjoråret innsatte seg selv som styreleder i Norsk Kylling.

Størst var problemene opp mot myndighetskrav og en lang liste av anmerkninger og pålegg fra Mattilsynet Rema måtte ta tak i. Og Mattilsynet har merket klar forbedring.

– Det er gjort mange utbedringer og forbedringer ved Norsk Kylling. Et fungerende kvalitetssystem er kommet på plass etter at Rema kom inn som eier. Hovedinntrykket nå er at det meste er på stell, og vi møter nå en bedrift som har som intensjon å etterfølge regelverket og rydde opp, sier seksjonssjef Jan Kåre Bjørkås i Mattilsynet avdeling Gauldal.

Kuttet 150 ansatte

Da Rema kjøpte Norsk Kylling i 2012, var det 450 ansatte ved Norsk Kylling. Fast ansatte har beholt jobben, ifølge fabrikksjef Frode Marthinsen. Det er innleid arbeidskraft som er redusert med 150, og Norsk Kylling har i dag 300 ansatte.

I tillegg er 125 kyllingbønder tilknyttet bedriften som produsenter. Til sammenlikning har Nortura i Trøndelag 75-80 produsenter. Dette er totalt, ifølge tall fra Norsk Landbruksforvaltning, om lag dobbelt så mange som for ti år siden. Antall slaktekyllinger i Trøndelag er også mer enn fordoblet siden 2004. Selv om markedet for hvitt kjøtt i samme tid har vokst nesten like mye, medgir Norsk Kylling-toppen at oppbyggingen har vært for kraftig.

Les også: Store tap for kyllingbøndene

Kundene sviktet

– Vi har gjort en del dumme ting i forvaltningen av verdikjeden. Vi har bygd opp for mye for fort og har fått hatt altfor stor produksjon som vi ikke har klart å selge med gevinst. Når du også får en topplinje som til tider raser siste halve året gjør det vondt verre, sier Reitan. Han hentyder til den tidvis dramatiske nedgangen i kyllingsalget i forbindelse med medieoppslag om resistente bakterier i kyllingkjøtt.

Salget har tatt seg opp igjen, særlig etter at helsemyndighetene gikk god for kyllingen, og Norsk Kylling har utviklet en rekke nye produkter som gir bedre gevinst i produksjonen.

– Sammenliknet med det amerikanske og europeiske markedet, utnytter vi fuglen altfor dårlig i Norge. Vi har mye å gå på, og nye lårprodukter har vi hatt stor suksess med, sier Ole Robert Reitan.

Men produksjonen må uansett ned. Og Reitan har sett seg nødt til å samarbeide tettere med erkerivalen Nortura.

Som Adresseavisen tidligere har fortalt, har de to kyllingaktørene startet diskusjonene om en langsiktig løsning for trøndersk kyllingproduksjon.

Les også: Nortura tror kyllingsalget vil ta seg opp

Vet ikke hva som kan skje

– Til nå er det en koordinering for å forhindre overproduksjon av kylling vi har snakket om. Så får vi se om vi skal gjøre andre ting.

– Kan det bli snakk om felles fabrikk?

Reitan tenker seg litt om før han svarer.

– Vi har ikke snakket om det, og det har jeg ingen mening om foreløpig. Sånn som det er nå, forholder vi oss til at vi skal drive så godt som mulig på Støren.

– Hva sier du til spekulasjoner om Nortura kommer til å kjøpe Norsk Kylling?

Ny, kort tenkepause.

– Det tror jeg ikke. Men man vet aldri hvordan det blir. Mitt mål med at Rema driver industri er å være en utfordrer til de store, etablerte varekanalene. Alt vi har av unikhet på kjøtt- og kyllingprodukter i Rema har vi fått fordi vi har vært en opposisjon til landbrukssamvirket. Jeg tenker ikke annerledes om det nå enn før, sier Reitan.