- Jeg har alltid vært politisk aktiv, og trodd på likestilling. Da er det rart at man likevel faller inn i tradisjonelle kjønnsroller i hjemmet, sier Ingvill Kvernmo (36).
Hun er en aktiv deltaker i samfunnsdebatten som daglig leder i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Trøndelag og direktør for Håndverkerforeningen i Trondheim.
Kvernmo er gift med privatøkonom Endre Jo Reite (41) i Sparebank 1 SMN, som ofte er i media og gir folk råd om privatøkonomien. I forbindelse med kvinnedagen 8. mars ville han oppfordre spesielt kvinner til å ta mer ansvar for økonomien i familien.
Han viser blant annet til at menn står som hovedlåntaker på tre av fire felles boliglån, og dermed automatisk får fradraget for gjeldsrentene på sin selvangivelse (se fakta).
Reite forteller han frykter få kvinner er hovedlåntaker fordi de har dårlig oversikt over husholdningsøkonomien.
Derfor lurte vi på hvordan det står til på bankøkonomens hjemmebane, og om liv og lære henger sammen? Reite er selv hovedlåntaker, og Kvernmo betaler en sum til ham hver måned som går til å betale ned på lånet.
- Jeg føler at jeg er litt unnskyldt, siden Endre alltid har jobbet i bank. Men om det hadde vært veldig annerledes om han ikke gjorde det, er jeg ikke sikker på, sier Kvernmo.
- Jeg jobbet ikke i bank da vi kjøpte den første leiligheten, påpeker han.
- Men da var jeg student enda, sier hun.
- I mange forhold er mannen litt eldre og tjener mer. Da tror jeg man starter med et slikt mønster, og så blir man i det, sier Reite.
Krever at kjønnspoeng ved NTNU fjernes
Hun gjør alle småkjøp
Ekteparet bor i enebolig på Jakobsli sammen med de tre barna Karoline (8), Konrad (5) og Kamilla (3). Da vi besøkte dem, skulle Konrad i bursdag. Gaven var ordnet av mamma. Kvernmo forteller at det alltid er hun som gjør slike innkjøp. Hvis mannen en sjelden gang ordner gaven, blir det penger.
- Jeg kjøper alle barneklær, ny sofa og interiør, sier Kvernmo.
- Menn ser ikke behov for en ny sofa, men ny bil og tv, sier Reite, som betaler forsikringer, utgifter til bilen og kjøper kapitalvarer som tv.
Siden de er gift og hovedregelen da er felleseie, mener han det ikke er så farlig hvem som betaler hva selv om de skulle gå fra hverandre.
- Vi er gift og har bygd opp hjemmet sammen. Det er en trygghet i det, og det ville blitt likedeling, sier Reite.
Nå tar flest kvinner doktorgrad
Advarer samboere
Men han advarer kvinner i samboerforhold mot å følge deres eksempel. Siden det ikke alltid er like lett å dokumentere hvem som har kjøpt hva, anbefaler privatøkonomen samboeravtale.
- Ellers risikerer hun å sitte igjen med brukte barneklær og interiør, mens han får huset, bilen og tv-en, sier Reite.
Men hvorfor velger Kvernmo, som har mastergrad i samfunnsøkonomi og lederjobb i en mannsdominert bransje, å la ektemannen holde orden på familieøkonomien, og selv kjøpe barneklær, bursdagsgaver og ny sofa.
- Jeg tror det er litt biologisk at kvinner i større grad bygger rede for familien, og da blir det gjerne slik at vi i større grad tar ansvar for de små, praktiske tingene i driften av familien. Jeg opplever at vi har en trygg og god familieøkonomi, og hadde vi hatt økonomiske utfordringer eller ulike forventninger, hadde det vært større behov for at begge gikk grundigere inn i alle beslutninger, sier Kvernmo.
Betaler lånet med to utleieenheter i underetasjen
- Deltid koster
Ekteparet forteller at de aldri krangler om hva de skal bruke penger på.
- Vi har like forventninger og begge er forsiktige med penger, sier Reite.
- Ingen av oss har tid til dyre hobbyer, så da slipper vi diskusjoner om det, sier Kvernmo.
Både Reite og kona har begge full jobb. Men Kvernmo synes mange småbarnsmødre velger deltid, og ikke tenker på tapt pensjonsopptjening.
- Jeg har vært i tre barselgrupper. Der har det vært flere kvinner som har jobbet 60 prosents stilling. De tar en stor kostnad for familien, og da bør man være enige om å fordele den kostnaden slik at kvinnen ikke bærer den alene, sier Kvernmo.
Mens hun ikke har startet å spare til pensjon, følger mannen egne råd og sparer i fond hver måned.
- Nå er det ulønnsomt å spare i bank. Kvinner sparer tradisjonelt i bank, mens menn sparer i fond. De tar en mer aktiv stilling til det. Kvinner sparer for mye i bank sett i et avkastningsperspektiv. Men det er bedre å ha noen kroner i banken enn ikke å spare, sier Reite.
Over halvparten av norske mødre diskrimineres i arbeidslivet
- Fortsatt en lang vei å gå
- Et delt arbeidsmarked og at menn tjener mer enn kvinner forplanter seg til husholdningene, sier forsker Anita Borch ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).
Hun forteller at forskningen viser at organiseringen av familieøkonomien blant samboere og gifte i stor grad følger tradisjonelle kjønnsroller.
- Menn kjøper kapitalvarer og eier oftere bolig og hytter. Det er ikke supertydelige funn for dagligvarer, men det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret henger igjen, sier Borch.
Sifos undersøkelser viser at samboere og gifte organiserer økonomien forskjellig.
- Det er større tilbøyelighet til å praktisere individuell økonomi blant samboende. Å være gift blir en salgs sovepute. Samboere som praktiserer individuell økonomi er bedre forberedt på et samlivsbrudd enn gifte. Felles økonomi lønner seg for kvinner i ekteskap, men de er dårligere forberedt på samlivsbrudd og mer sårbare. Men det er også flere gifte enn tidligere som praktiserer individuell økonomi, sier Borch.
- Gifte har mer kontroll
Blant gifte er det flere som deler alle husholdningsutgiftene enn blant samboere.
- Hvis en kvinne spør om å bruke 5000 kroner fra felleskontoen, er det flere som sier det er greit ved ekteskap. De har også høyere kontroll med hverandres økonomi, og mannen kjenner kvinnens konto fordi han ofte opptrer som finansminister og administrerer økonomien. Det er i tråd med et tradisjonelt kjønnsrollemønster, sier Borch.
Hun mener det er en lang vei å gå for å få likestilling i husholdningsøkonomien.
- Det henger sammen med likestillingspolitikken, et delt arbeidsmarked og at menn har høyere inntekt. For å endre dette, må man gjøre noe som reduserer inntektsforskjellene mellom kvinner og menn og med det delte arbeidsmarkedet, sier Borch.
Arbeidsmarkedet beskrives som delt fordi kvinner oftere velger jobber med lav lønn, og en større andel kvinner enn menn jobber deltid.