Bankene bekrefter et trendskifte i folks sparemønster.

– Kundene ser at de taper kjøpekraft med penger på konto, sier Leif Vassli som er leder for sparing og investering i Nordea Midt-Norge.

– I dagens lavrenteregime er det svært dårlig strategi å ha store deler av formuen på en sparekonto. For at kunden skal bevare verdien av pengene sine etter skatt og inflasjon, må de i dag ha en rente på i overkant av fire prosent. Nå ligger renten på rundt 2,5 prosent for privatpersoner. Hvis vi ser historisk på dette, ser vi at sparing på bankkonto har gitt negativ realavkastning i hele åtte av de siste ti årene, sier hans kollega Kaare Dahl som leder Private Banking i Nordea i Trondheim.

Bra lønnsøkning

Roar Rosvold (60) fra Stjørdal fikk for et halvt år siden tilgang på ekstra penger.

– I fjor måtte mor flytte på bosenter, og vi valgte å selge leiligheten hennes. Jeg og broren min delte pengene, og først satte jeg én million inn på sparekonto. Men så oppdaget jeg at der vokste jo ikke pengene, de gikk snarere ned i verdi. Så for fem måneder siden flyttet jeg millionen over på fond, sier Rosvold. Da begynte pengene å vokse.

– Pengene står i fond hos Nordea. De har tre ulike fond, med ulik grad av risiko. Jeg hadde først pengene i Aktiva 50 som er midt på treet i risiko. Etter fem måneder hadde jeg fått en avkastning på 166 000 kroner. Jeg var overrasket over hvor mye pengene steg, og siden det hadde steget såpass mye allerede så satte jeg pengene over til Aktiva 30 som gir mindre risiko. Men etter to uker der har også pengene økt med ytterligere 11 000 kroner. Det er bra lønnsøkning på 14-dager det, sier en fornøyd fondsparer.

Sjekker daglig

Rosvold er så å si daglig innom nettbanken og sjekker utviklingen, men han tar det med ro om det også går ned.

– Historisk viser det seg at det verken er veldige opp- eller nedturer i fond. Pengene kan riktignok minske oppmot 10 000 i verdi på én dag, men jeg tenker langsiktig. Det er viktig å ikke få panikk over at det går litt ned, for det går rykk og napp. Jeg har en tidshorisont på fem til ti år, og satser på å bruke penger på pensjon og reiser, sier Rosvold som ikke er i tvil om at han har gjort riktig sparevalg.

– Hadde jeg hatt pengene på sparekonto hadde jeg ikke tjent noe på det. Jeg kunne like gjerne hatt dem under hodeputa. Jeg kunne spekulert i aksjer selv, men til det kan jeg ikke nok. Nå stoler jeg på at bankens forvaltere får pengene mine til å vokse.

Dette trenger du å vite om fondssparing

Leif Vassli er leder for sparing og investering i Nordea i Midt-Norge. Han svarer på spørsmål om fondssparing.

En hundrelapp på sparekonto blir til 99 kroner på ett år. Derfor er det smartere å ha pengene i fond.

– Hvordan kan jeg tape penger på å ha dem på sparekonto?– Inflasjonen, det vil si verditapet på penger, er i dag på to prosent. For at sparepengene skal vokse og gi mer kjøpekraft må avkastningen være større enn det. Det er den ikke. Med en innskuddsrente på to prosent, 27 prosent skatt på renteinntektene og inflasjon på to prosent får vi en realrente på 1,04 prosent. For dem som betaler formuesskatt blir det 1,89 prosent i minus.

– Hva er egentlig fondsparing?– Det er ulike fond i markedet i dag, rene aksjefond og rente rentefond eller en kombinasjon som kalles kombinasjonsfond. Jo større grad av aksjer, jo mer risiko tar du.

– Det høres ut som sparing for viderekomne?– Nei, selv om nordmenn har kultur for å ha penger på konto har mange god greie på fondsparing. Nå blir jo flere og flere klar over at å ha penger på sparekonto er et tapsprosjekt og søker rådgiving knyttet til fondssparing.

– Så da bør jeg begynne å spare i fond?– Ja absolutt, men det er også viktig å påpeke at nedbetaling av lån til et akseptabelt nivå samt spare opp en buffer på én til to månedslønner for å ha penger om bilen eller vaskemaskinen ryker er viktig. Når du har haket av for disse to punktene, så bør du begynne å spare i fond til mer langsiktige formål.

– Er det noen som bør holde seg til sparekontoen?– Bufferen bør være på sparekonto, her kan du akseptere lav rente for at pengene skal være tilgjengelig. Men for penger ut over bufferen bør alle vurdere fondssparing. Selv de med angst for risiko bør søke rådgivning i banken for å finne et fond tilpasset sin risikoprofil.

– Hvilket fond skal jeg velge?– Noen tåler at det svinger veldig mye, mens andre sover ikke om natta om det går en tusenlapp i minus en dag. Det viktigste er å være bekvem med valget du tar. Mange velger i dag kombinasjonsfond, her er noe rentepapirer, noe aksjeandel. Jo større andel aksjer, jo mer risiko er det, og jo mer vil det svinge. Jo større andel aksjer, jo større vil også den forventede avkastningen være over tid.

– Må jeg ha lang tidshorisont på sparingen?– Ja, det er viktig å være langsiktig når du vurderer fondssparing, typiske formål er kanskje en drøm om nytt kjøkken om noen år, en hytte, sparing til barn eller sparing til egen pensjon.

– Hvordan kan jeg ta ut pengene som står i fond, og hva koster det?– Å ta ut pengene tar to-tre dager, og du må betale 27 prosent skatt på gevinsten. For de aller aller fleste fond er det ingen uttaksgebyr.

– Kan jeg ikke helle kjøpe aksjer selv, istedenfor å la banken gjøre det?– Ja, det kan du selvsagt gjøre, men det er nok for spesielt interesserte. Skal du kjøpe og selge selv må du følge med i markedet. De fleste vil foretrekke en rådgiver i banken sin, de som gir råd om sparing er autorisert og kan dette. En rådgiver kan finne ut hvilket fond som passer deg, både utfra økonomi og tidshorisont. Rådgiveren kan se på hvor mye penger du har til overs, for du bør heller ikke spare deg til smalhans. Men det er alltid bedre å spare litt enn å ikke spare.