- Det er rekordhøyt, sier konserndirektør for personmarked i Danske Bank, Trond F. Mellingsæter.

Halvparten av kundene som har tatt opp nye boliglån i Danske Bank i år, har valgt fastrente. Også andre banker har en økning i andelen fastrentelån. I Nordea hadde ett av fire nye boliglån gitt i februar fastrente, forteller Magnar Meslo, banksjef for privatmarked i Nordea.

- Få valgte fastrente hos oss i 2014, rundt fem til ti prosent. Men i januar økte andelen og i februar var den 25 prosent. Vi merker trykket også fra eksisterende kunder som velger trygghet, sier Meslo.

Fast billigst

Siden august i fjor sommer har fastrenta bankene har tilbudt på boliglån ligget under den flytende renta for alle bindingstider, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Både i Danske Bank og Nordea er fastrenta 2,3 prosent på lån med bindingstid i tre år, og 2,5 prosent på lån med binding i fem år. Beste flytende rente på lån i Nordea er nå 2,9 prosent og i Danske Bank 3,15 prosent.

Mellingsæter regner med at en del kunder nå velger fastrente på lånet fordi det er billigere enn flytende. Men banksjefene er tydelige på at det ikke er derfor man skal velge fastrente.

Lav risiko

- Man kan ta det hvis man ønsker den forsikringen det er. Vi har en økning i kunder som velger fastrentelån, og mange tenker nok at rentenivået nå er så lavt at nedsiderisikoen er lav, sier Mellingsæter.

Når fastrenta er lavere enn den flytende, er det et signal om at markedet venter at den flytende renta skal videre ned.

- Historisk har det vist seg at flytende rente er vel så lønnsomt som fast. Man skal ikke velge fast rente for å spekulere i at den er lavere, men fordi man ønsker trygghet og forutsigbarhet. Når den faste er så lav som nå, er det flere som tenker at fastrenta kanskje ikke skal ytterligere ned, sier Meslo.

Han forteller mange av kundene som velger fastrente ikke gjør det på hele lånet.

- Binder for kort

- Tendensen er at flere velger å splitte lånet, i én del med fast og én med flytende rente. Da får de litt av tryggheten med fastrente og beholder samtidig fleksibiliteten i forhold til opplåning og refinansiering, sier Meslo.

I DNB har vel ti prosent av alle boliglånskundene valgt fastrente, men i år er det en betydelig økning i andelen fastrenteavtaler på nye lån.

I Sparebank 1 SMN har 18 prosent av nye lån i år fastrente. Banken tilbyr fastrente på 2,43 prosent med tre års binding og 2,60 prosent med fem års binding. Billigste flytende rente er 2,85 prosent.

Også en del eksisterende kunder bytter fra flytende til fastrente, forteller privatøkonom Endre Jo Reite i sparebanken.

- Mange tenker ikke over om de har behov for fastrente. Forsikringen mot rentestigning er billig hvis man har behov for det, men da bør man gjerne binde for sju til ti år. Når unge kunder binder renta for to år nå taper de ikke på det, men de oppnår heller ikke langsiktig trygghet i økonomien, sier Reite.

Han påpeker at undersøkelser har vist at 19 av 20 ender opp å betale mer med fastrenteavtale hvis de sitter ut bindingstiden, enn om de hadde valgt flytende rente.

- Må dekke tap

- Fastrente passer for dem som har høy gjeldsbelastning og ser for seg å være i den situasjonen i lengre tid fremover, og som ikke tåler et rentehopp. Det passer også for dem som finner psykologisk trygghet i å ha faste og forutsigbare kostnader på lånet, sier Reite.

Siden fastrenta i bankene har falt fra rundt fire prosent til langt nede på totallet de siste par årene, er det en del som vil ut av fastrenteavtaler inngått tidligere, forteller Reite. Sier du opp en fastrenteavtale før bindingstiden er over, og banken taper penger på dette, må du betale bankens tap, overkurs.