Det er området mellom Underjordiske og Sommergården frem til og med gateløpet i Kongens gate som skal undersøkes.
Arbeidet antas å ta ca. tre måneder. Senere er det den sørøstre kvadranten som står for tur.
Spleiselag
Prosjektet er avhengig av bystyrets godkjennelse. Utgiftene i 2015 er anslått til 14 millioner kroner, hvorav utgravingen utgjør 9,7 millioner.
– Kommunen som tiltakshaver bærer det økonomiske ansvaret for utgravingen av de automatisk fredede kulturminner. Riksantikvaren og Trondheim kommune går sammen om et spleiselag for utgravningene og dokumentasjon av etterreformatoriske kulturminner som ikke har juridisk vern, sier Sissel Skoglund, arkeolog og seniorrådgiver hos Riksantikvaren. Hun er saksbehandler for utgravingene på Torvet. Riksantikvaren har så langt sagt ja til nordøstre kvadrant. Dispensasjon for utgraving på sørøstre kvadrant er foreløpig ikke gitt. Funn på nordøstre kvadrant skal gi grunnlag for utarbeidelse av vedtak for sørøstre kvadrant og eventuelt behov for utgraving av andre deler av Torvet.
Det er folks hverdag det er ønskelig å finne ut mest mulig om, særlig er siste del av middelalderen og perioden etter reformasjonen i 1537 interessante når det gjelder Torvet. Middelalderbyens tettbygde del strakte seg omtrent til dagens Nordre gate. Videre vestover var det mye åker og eng. I senmiddelalderen eller tidlig på 1600-tallet ekspanderte byen noe vestover. Kunnskapen om denne byutvidelsen er svært begrenset.
– Vi regner med å finne rester av bygårdsaktivitet på den nord-østre kvadranten. Det blir spennende å se hvilke aktiviteter folk drev med på dette området fra senmiddelalderen og frem til 1681 da dagens torv ble anlagt. Det er også interessant å få vite mer om hvordan Torvet ble brukt etter 1681, et stort barokk byrom. Forundersøkelsen avdekket betydelige mengder søppel fra 1700-tallet. Det ser ut til at folk brukte Torvet som søppelplass. Torvet fikk ikke skikkelig dekke (brostein) før på 1800-tallet.
Men søppel er også minner om folks hverdag og utgjør viktige deler av kulturlagene som stort sett er en halv meter tykke. Overdekkingen varierer, men kulturminnene ligger neppe mer enn en meter under asfalten.
Jernalderen
De første sporene etter folkelig aktivitet i Trondheim er påvist i jernalderen, lenge før byens offisielle fødsel i 997. Det er jordbruk som preger disse sporene. Det lå sannsynligvis en større gård på Kalvskinnet/Domkirke-området. Funn av gammel åker og eng er påvist mange steder i umiddelbar nærhet av Torvet.
– Vi antar at vi gjennom utgravningene kan få vite mer om hvordan byen utviklet seg og hvordan den var sammensatt. Vi mangler en fullstendig dokumentasjon av det historiske forløpet.
Smeder
Det var Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som sto bak forundersøkelsene på Torvet i 2014. På den østre delen ble det funnet spor av bygninger, bakgårder og avfallsgroper fylte med husholdningsavfall som knust keramikk, glass, krittpiper, dyrebein osv. I gårdene bodde blant annet smeder.
Opplysninger om yrkesgrupper finnes det lite skriftlig om, men sporene etter deres liv og virke ligger godt bevart under bakken, melder NIKU i sin rapport.
Riksantikvaren antar at det finnes mye viktig historisk materiale fra tiden etter 1537. Disse kulturminnene representerer unike kilder til historien om byens utvikling etter middelalderen, men er ikke automatisk fredet. Funn fra perioden etter reformasjonen er også viktige fordi en del av de skriftlige kildene ble ødelagt av bybrannen i 1681. Og fordi de forteller en annen historie enn de skriftlige kildene.
