Levanger: Det er ikke første gang Reidar Kvam får spørsmålet om hvordan det kan være liv laga å etablere en produksjonsbedrift for fiskeutstyr på en avsides plass, langt unna kysten og kundene.

– For å få en slik bedrift til å gå rundt, må en uansett ha mange kunder som er spredt over et stort geografisk område. Utstyr som skal hentes eller leveres må på lastebil og sendes videre, enten med fraktebåt eller Hurtigruten. Da spiller det mindre rolle hvor du holder til, sier Reidar Kvam.

Fleksibel produksjon

Konseptet er å utruste garn som har forskjellige farger og ulik maskevidde med bunnliner og flyteliner. Tauverket kan ofte være gjenbruk og skjæres løs fra brukte ødelagte garn og festes til nye, men Kvam har også et sortiment med garn der hver fiber er ny og ubrukt.

Han viser rundt i de nye produksjonslokalene som tilfeldigvis også huser et hundepensjonat. Ved symaskinene sitter polske Michal og Eweline Wiesyk. Monteringen går unna i en håndvending.

– De jobber like flittig enten jeg er til stede eller ikke. Jeg har også prøvd å ansette norske. Det gikk ikke så bra.

– Du har jobbet deg inn på et marked i konkurranse med flere store aktører. Hvordan har du klart det?– Det største konkurransefortrinnet er fleksibiliteten. En fisker, fra for eksempel Helgeland, kan ringe og bestille utskifting av bunnline og flyteline på to hundre garn. Han kommer hit og setter igjen biltilhengeren fredag ettermiddag. Så tar han en weekendtur til Trondheim og returnerer på søndag kveld. Da er garnene ferdig og klar til henting.

Spesialdesigner utstyret

Han er blitt en attraktiv samarbeidspartner for forskningsinstitusjoner som Norsk Institutt for naturforskning (Nina), Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. De har alltid spesielle behov. Blant annet leverer Kvam garn og ruser som skal brukes til å fange smolt som et ledd et lakselusprosjekt. Et annet oppdrag er å lage garn, femti meter langt og fem meter dypt som skal brukes til å fange stamfisk til oppdrett av rognkjeks.

– Dette er nisjeprodukter, for eksempel ruser som er spesiallaget ut fra bunnforhold og strømforhold, forteller Kvam som blant annet har hatt en aktiv rolle under flere gyroaksjoner, blant annet i Rauma og Vefsn.

– Dette gjør jobben interessant og lærerik, sier han.