– Det er veldig gøy å få jobbe med helt ny, dagsaktuell teknologi. Jeg kunne tenke meg å jobbe med fornybar energi, sier Linn Emelie Schäffer (23), som studerer industriell økonomi ved NTNU.
Sammen med fire andre NTNU-studenter gikk hun i forrige uke til topps i konkurransen Smart Student Challenge, som industrikonsernet Siemens arrangerte for tredje år på rad.
Årets oppgave handlet om å beregne besparelser for en tenkt overgang fra diesel- til batteridrevet skips- og ferjetrafikk i Norge.
Finalen ble avholdt samtidig som tall fra Samordna opptak viste at søkermassen til petroleumsfag ved NTNU er redusert med 73 prosent på ett år.
– Burde hatt is i magen
Fagene hadde totalt 286 primærsøkere i fjor, mens tallet for i år er nede i 77, ifølge fagorganisasjonen Tekna. Petroleumsfagene i andre norske byer faller også markant, men studiene i Trondheim tar bunnrekord.
– Vi har advart om at dette kunne skje. Årsaken er selvsagt massive nedbemanninger og kutt i olje- og gassektoren akkurat nå, men også medienes svartmaling av utsiktene i bransjen. Det er ikke rart mange tenker at det ikke er plass for dem her, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.
Hun mener selskapene selv er i ferd med å sette en stopper for rekruttering.
– De burde hatt mer is i magen. Selskapene må vise at dette er en bransje som vil fortsette å være viktig framover. Bransjen har en utfordring med å kunne drive økonomisk og miljømessig bærekraftig. Da blir det ekstra viktig å kunne vise at de likevel byr på spennende oppgaver, sier hun.
Nedturen i olje- og gassbransjen har ført til kutt og nedbemanning hos en rekke store virksomheter i Trøndelag, deriblant Reinertsen, Aibel, Aker Solutions og Statoil.
Økende arbeidsledighet
Bakgrunnen er lavere oljepris og færre investeringer offshore. I kjølvannet har ledigheten blant ingeniører økt markant. Over 5100 arbeidstakere med ingeniør- og IKT-utdanning sto i mars uten jobb, ifølge nasjonale tall fra NAV.
Det var en økning på 54 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og i rene tall nesten 1800 flere ledige. I Sør-Trøndelag er arbeidsledigheten blant ingeniører fordoblet det siste året.
Ole Harald Moe (22), som studerer marin teknikk ved NTNU og i forrige uke var med på vinnerlaget i den omtalte Siemens-konkurransen, har allerede merket endringene:
– Tidligere var det slik at nesten alle studentene hadde fast jobb før jul det siste året, men nå ligger tallet nede på 40 prosent, sier han.
For Siemens, som fortsatt har en rekke kunder innen olje og gass, er «det grønne skiftet» allerede i gang.
Sparer penger og miljø
– Vi har sett en forskyvning i bestillinger fra drilling til skip og marine. Her er markedet i vekst, og dette har gjort at vi ikke opplever nedgang som resultat av lavere oljepris, sier Olav Rygvold, som er plassjef ved Siemens i Trondheim.
– Den lave oljeprisen kommer av stor produksjon, noe som er et tegn på fortsatt behov for slik energi. Men det grønne skiftet medfører en endring fra fossilt til fornybart. Vi tror fremtidens løsninger er elektriske, og her sitter Siemens midt i et nav, sier han.
Det var Siemens i Trondheim som utviklet teknologien bak den batteridrevne ferja MF Ampere, som siden januar har trafikkert strekningen Oppedal-Lavik på Sognefjorden. Denne teknologien var også utgangspunktet for Smart Student Challenge-konkurransen.
Vinnerlaget tok utgangspunkt i ferjestrekningen Moss-Horten, og regnet seg frem til at en overgang fra diesel til batteri kan gi betydelig miljømessig og økonomisk gevinst.
CO2-utslippene kan reduseres fra 42 tonn til to, samtidig som livssyklusanalysen viste besparelser på nær 50 millioner kroner.
- Leit at tallene faller så mye
Kontrasten er stor til rekordhøyt søkertall i 2013 og 2014.
– Vi har vært blant landets mest attraktive studier i to år. Når søkertallet tidligere har vært så høyt, blir kontrasten selvsagt veldig stor nå, sier Egil Tjåland, som leder institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU.
Han tror det siste halvårets oppmerksomhet rundt nedgang og nedbemanning i olje- og gasssektoren har påvirket søkerne.
– Oljeprisen er redusert og selskapene har gjennomført rasjonalisering. Ungdommene leser aviser. Derfor er ikke det lave tallet overraskende, selv om det er leit. Vi har 45 studieplasser, og klarer å fylle dem. Vi får håpe det er gode søkere, sier Tjåland.
– Hvilke konsekvenser får dette?
–Studieproduksjonen er under kontroll. Vi har et norsk og et internasjonalt program. Til det internasjonale programmet hadde vi i år 1400 søkere til 35 plasser. De ser mot Norge, vår utdanning og vår historie med olje og gass, sier Tjåland.
Han tror ikke det lave søkertallet vil bli en vedvarende trend.
– Jeg tror ikke dette skyldes et grønt skifte, men den nåværende situasjonen i bransjen. Det grønne skiftet har pågått lenge, og ville i så måte påvirket søkertallene tidligere år også. Men dette er en konjunkturutsatt bransje, sier han, og legger til:
– Ingen vet hva som skjer om fem år. Dette går i sykluser. Jeg gikk for eksempel ut i jobb under resesjonen i 1986. Fremover er det planlagt store utbygginger, blant annet på Johan Sverdrup-feltet i 2019. 120 nye funn ligger klare, og Ekofisk skal drives til 2060.
