En tredel av Norges 102 samvirkelag ligger i Trøndelag. I 2014 passerte disse 34 lagene tilsammen 10,2 milliarder kroner i omsetning.
I Trøndelag er det bare Trondos og Orkla Møre som har milliardomsetning, og deres andel av samvirkeomsetningen økte fra 61 til 62 prosent i fjor. Resultatmessig hadde konsernet Trondos SA alene fire ganger mer i overskudd før skatt enn alle de andre lagenes overskudd til sammen, Coop Orkla Møre inkludert.
Les også: Trondos betaler ut 126 mill. i kjøpeutbytte
- Utfyller hverandre
Men 2014-tallene Adresseavisen har innhentet, viser det ikke er størrelsen det kommer an på for om lagene går i pluss eller minus. For selv om det skiller over tre milliarder kroner i omsetning mellom Trondos SA og Skorovas S-Lag SA i Namsskogan, kan begge vise til overskudd før skatt i fjor.
Og på den røde siden av skalaen, ligger både det tredje største laget i regionen, Coop Inn-Trøndelag SA, og det tredje minste, Inderøy Forbruksforening SA, som begge endte fjoråret i underskudd.
Les også: Møter motstand mot ett Coop i Midt-Norge
– Samvirkelagene i regionen utfyller hverandre. Vi har Trondos, som dekker et markedsområde med mange innbyggere og stor befolkningsvekst. Samtidig er det en rekke små lag som består av kun én butikk som er utrolig viktige samfunnsinstitusjoner der de ligger, men hvor det kan være mer utfordrende å drive der befolkningstallet går ned, sier administrerende direktør i Trondos, Torbjørn Skei.
Ulikt for ulike kjeder
Selv om lagene tilhører fellessammenslutningen Coop Norge SA, er de alle selvstendige juridiske enheter med ansvar for egen økonomi og resultat.
De får kjøpesbetingelsene forhandlet frem sentralt av Coop Norge. Men det er forskjeller.
Les også: Rema og Kiwi vokser i Trøndelag
Coop Marked har, ifølge flere s-lag, ikke like gode innkjøpspriser som lavprisbutikkene i Coop. Og de som har lavprisbutikker må i det store og hele følge prissettingene i kjeden, selv om de ikke har noen konkurrenter i nærmiljøet.
– Det har ikke så mye å si at vi holder til på landet med få konkurrenter; vi må følge prisene til de som har hard konkurranse andre steder, sier Aud Iren Lyngseth i Coop Leksvik som blant annet har Prix-butikker Vanvikan og Leksvik.
Oppdal tredoblet resultatet
Aller størst resultatvekst hadde Coop Oppdal SA som mer enn tredoblet overskuddet fra 2013 til 2014.
– Flere av butikkene har forbedret resultat, mye fordi vi har jobbet aktivt for å redusere svinnet betydelig. I tillegg har vi kuttet kostnader og driver mer rasjonelt, sier administrerende direktør i Coop Oppdal, Morten Erik Stulen.
Veksten skyldes også investeringskostnadene og noe inntektstap Coop Oppdal tok i 2012 og 2013 for å bygge om flere av butikkene. Blant annet Prix i Folldal er helrenoverte for om lag 13 millioner for et par år siden. Prix på Støren bygd ut og omprofilert til Coop Extra. I år er også Mega-butikken på Tynset er blitt Coop Extra-butikk.
– Fortsatt vurderer vi store investeringer i flere butikker, og når sentrumsplanen i Oppdal er på plass, starter vi arbeidet med å oppgradere kjøpesenteret vårt i Oppdal, sier Stulen.
Ny Domus kostet for Røros
Investeringer preger også Coop Røros SA som har det dårligste resultatet før skatt av alle de trønderske samvirkelagene. Adm. direktør Terje Danielsen mener de tåler de røde tallene.
– Resultatet svekkes på grunn av et par store avskrivninger, men også mye fordi vi de siste tre-fire årene har vi investert stort. Totalt rundt 80 millioner kroner har vi brukt på Domus kjøpesenter og det gamle samvirkebygget på Nilsenhjørnet i sentrum. Vi har bygd ut kjøpesenteret for å få plass til en større miks av butikker som kundene etterspør, sier han.
Egenkapitalen i Coop Røros, som en gang i tiden var på 50 prosent, er i dag ifølge Danielsen på 20 prosent. Men driftsresultatet første kvartal 2015 viser fremgang og Danielsen håper på ytteligere forbedring.
– Vi øker dagligvareomsetningen med 7,7 millioner kroner fra 2013 til 2014. Slik jeg ser det er Røros blitt en mer attraktiv handelssted både for folk innbyggerne våre, hytteeiere og folk bosatt i for eksempel Holtålen, sier Danielsen.
Gir tre prosent tilbake
Kjøpeutbyttet er trukket fra før resultat før skatt. For de syv lagene som gikk med underskudd i fjor, betyr det at resultatet ville vært bedre om de ikke hadde gitt sine medlemmer rabatter og kjøpeutbytte. Men regelen i Coop er minst én prosent kjøpeutbytte. De fleste har én eller to prosent. Tydal er blant de svært få som fortsatt har tre prosent kjøpeutbytte til sine medlemmer. Og de med en halv million i overskudd i fjor på en omsetning på 25 millioner kroner. Daglig leder i Coop Tydal, Jan Haugen, er også ganske fornøyd med lagets gode økonomi.
– Ja, enn om alle hadde alle hatt det så greit som vi!
Den, ifølge Haugen, bunnsolide økonomien gjør at de klarer seg godt utenfor Trondos. Greit nok, mener laget selv.
– Vi ligger sånn til at det ikke er så mange som vil ha oss. Men vi klarer å drive bra selv, så da gjør det ikke noe.
Suksess med hjemlevering
Coop Vegmo SA i Sparbu økte omsetninga med 23 prosent i fjor. Hjemlevering har slått an blant kundene og redusert svinn i butikken.
Med tre ansatte fordelt på 1,3 årsverk, er en omsetningsøkning på over en million kroner svært god butikk for lille Coop Marked nordenden av Leksdalsvatnet i Sparbu. Største økningen kommer av salg og formidling av landbruksvarer for Felleskjøpet, i tillegg til økt salg av vanlige butikkvarer.
– Det er jo artig å holde på når man ser at man får noe igjen, sier daglig leder Evelyn Storstad i Coop Vegmo SA.
Og selv om de driver i en ganske annen liga enn gigantene, er det mye det samme reglene som gjelder: Redusere svinn og tenke nytt. Coop Vegmo har gjort begge deler.
En ansatt har vært på kurs med støtte fra Merkur, en statlig støtteordning for nærbutikker. Dét har gitt resultater i form av mye lavere svinn og 50 000 i økt salg på frukt og grønt.
– Det er mye for en så liten butikk som vår, forteller Storstad.
Et annet stort bidrag til det gode resultatet er Coop Vegmos egne variant av matkasse: Hjemlevering og levering av matvarer til intitusjoner.
– Vi startet for tre-fire år siden og det er blitt ganske populært. Det har alt å si for å få ned svinnet når vi kan bestille varer ut fra bestillinger og få større forutsigbarhet i vareutskiftingen. det er litt jobb med et, men det er greit når vi ser at det går godt, sier Storstad.