Det var på sensommeren i fjor at familiebedriften Aure rør og bygg, hvor Bjørn Oldervik er styreleder, ble kontaktet av Håvar Fætten i Marinvest eiendom for å installere rørene i en bygård i Ålesund.

- Vi ble enige om en muntlig avtale hvor vi skulle få forskuddsbetaling og fast timepris. Men pengene kom aldri. Til slutt gikk vi i gang med arbeidet og førte timer. Men pengene kom aldri, og etter hvert ble Fætten vanskeligere og vanskeligere å få tak i, sier Oldervik.

- Skjønner ikke at det er lov

Etter noen uker uten betaling avsluttet Olderviks firma arbeidet. Noen måneder senere, i mars i år, gikk Marinvest eiendom konkurs. Oldervik har sendt inn et krav på 213 000 kroner i konkursboet for arbeidet bedriften hans har utført. Han skjønner imidlertid at pengene er tapt. Stadsbygd sparebank, som holdt Marinvest med kassakreditt, har et pant i selskapet som overstiger verdiene i selskapet da det gikk konkurs. Det betyr at det ikke blir noe til overs på de rundt 40 andre kreditorene som har meldt inn krav i boet. Samlet utgjør kravene en verdi på 23,7 millioner.

- Vi er et firma med tre ansatte, så for oss er det snakk om mye penger. Overskuddet forsvant og vi må utsette byggingen av en lagerhall og et verksted vi har planlagt i flere år. Men vi klarer oss som bedrift, sier Oldervik.

Han er mest forarget over at entreprenøren ikke ble stanset før han fikk muligheten til å gå konkurs en gang til.

- Å gå konkurs er en ærlig sak. Men det som ikke er greit er at han får starte opp igjen gang på gang. Han drar med seg andre som taper store summer og i verste fall går konkurs selv. Jeg skjønner ikke at det er lov, sier Oldervik.

Rundt 90 millioner tapt

En gjennomgang viser at Håvar Fætten som styreleder og aksjonær har gått konkurs til sammen fem ganger de siste fem årene. I de ulike konkursene har kreditorene til sammen meldt inn krav på rundt 90 millioner kroner som de mener selskapene hans skylder dem. En overveiende stor del har tapt pengene for alltid. Veldig få av kravene er imidlertid kvalitetssikret av de ulike bostyrene. Nærmere 70 ansatte har mistet jobben i de fem konkursene.

Fættens advokat, Jan Strand i Advokatfimaet Strand & co, mener det blir feil å summere de anmeldte kravene etter de fem konkursene, fordi flere av de samme fordringene går igjen fra selskap til selskap. Han hevder at alle konkursene omhandler ett og samme forhold.

- Man har stått overfor er en dominoeffekt. Det hele startet for mange år siden da Fættens selskaper la bredbånd i boligfelter i Trondheim, og kom skjevt ut. Blant annet var det ganske mye arbeid på Jakobsli som ikke gikk slik det skulle. Da kom den første konkursen. For å starte opp på nytt og gjennomføre prosjektene man hadde tatt på seg, tok han over gjelda i et nytt selskap. Etter min mening har han tatt over for mye gjeld, og dette har gjentatt seg. I stedet burde man få gjelden sanert, og starte med blanke ark, sier Strand.

Han hevder også at det ikke forelå noen avtale mellom Fætten og Olderviks bedrift. Oldervik hevder på sin side at en slik avtale ble inngått muntlig, men at Fætten aldri signerte den skriftlige avtalen.

Konkurskarantene

De aktuelle fiberutbyggingene ble gjennomført i selskapene Trøndelag bygg og anlegg, som gikk konkurs i 2012, og HF telemontasje som gikk konkurs året før. Ved åpningen av konkursen i førsnevte mistet 23 ansatte jobben.

I 2013 gikk Fætten konkurs med firmaene HF maskin og Nidaros bygg og anlegg. Etter konkursen i sistnevnte selskap ble han ilagt konkurskarantene, etter at bostyrer Axel Villads Lange påpekte en rekke straffbare forhold i sluttinnberetningen. Blant disse var manglende årsregnskap, manglende bokføring og mangler i henhold til skattebetalingsloven. I tillegg mener Lange at oppbudsplikten kunne være brutt, og at Fætten kunne være skyldig etter straffelovens paragraf 286, for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha forsømt bestemmelser i bokføringsloven eller regnskapsloven.

I lys av omfanget av de straffbare forholdene, innstilte Lange på konkurskarantene for Fætten og at han under tvil burde bli fjernet fra vervene han hadde i andre bedrifter.

Da saken gikk i Sunnmøre tingrett, ble han ilagt konkurskarantene, og fikk forbud mot å starte opp nye bedrifter i to år. Under tvil kom retten imidlertid frem til at han fikk fortsette i de eksisterende vervene.

- Når det gjelder rimelighetsvurderingen legges det stor vekt på at han gjennom drift av selskapet Nidaros Bygg og anlegg, tidligere Marinvest Eiendom, har påført kreditorene omfattende gjeld, angitt av bostyrer til cirka 19 millioner. Når en sammenholder dette med at han ved fire tidligere anledninger har vært involvert i konkurser kan ikke retten se at karantene representerer et uforholdsmessig inngrep, skriver tingretten i kjennelsen.

Grunnen til konkurskarantenen er ifølge Strand manglende innbetalt skattetrekk.

- Fætten fikk karantene hovedsaklig fordi skattetrekk ikke var innbetalt til riktig tid. Skattetrekksmidlene skal imidlertid ha blitt innbetalt i senere tid.

- Manglende årsregnskap, mulig brudd på oppbruddsplikten og mulig brudd på straffelovens paragraf 286 er også noe av det som er nevnt av bostyrer og vurdert av tingretten?

- Når det gjelder årsregnskapet mener vi at dette ble sendt over til revisor, men at det forsvant der. Vi har hatt regnskapet tilgjengelig på data. Når det gjelder brudd på oppbruddsplikten mener vi også dette er feil. Paragraf 286 mener jeg ikke ble noe tema i retten.

- Ifølge kjennelsen var paragraf 286 et av temaene som ble vurdert av retten. Og hvorfor sendte dere ikke inn det manglende årsregnskapet til retten eller bostyrer, om dere hadde det?

- Så vidt jeg husker, skrev jeg at det var tilgjengelig til bostyreren. Men jeg mener at jeg ikke fikk svar på dette, sier Strand.

Fortsatte i nytt selskap

At konkurskarantenen ikke forbød ham å fortsette i eksisterende verv, gjorde at Fætten kunne fortsette entreprenørvirksomheten i ett av firmaene han hadde opprettet før konkurskarantenen ble ilagt. Samtlige av verdiene som Stadsbygd sparebank hadde pant i ble overdratt fra Nidaros bygg og anlegg til selskapet Marinvest eiendom. Overdragelsesbeløpet hadde en verdi på 15,26 millioner, og betød at selskapet tok over både gjelden og oppdragene fra Nidaros bygg og anlegg. Konkursen ble et faktum kort tid etter at banken sa opp engasjementet med selskapet i mars i år.

- Det lå som en forutsetning for banken at han ikke startet opp noe nytt uten bankens godkjennelse. Marinvest skulle kun ferdigstille pågående prosjekter. Selskapet fikk en tøff start. Prosjektene som skulle fullføres gikk ikke helt slik de skulle gjort, og selskapet hadde ikke likviditeten til å gjennomføre dem. Selskapet hadde betydelig gjeld til sin bankforbindelse, men denne forfalt ikke fordi banken var innforstått med situasjonen, kommenterer bostyrer Nils Håkon Risberg.

- Er det mistanke om at man har avtalt arbeid uten å ha mulighet til å betale bedriftene man kjøper varer og tjenester fra?

- Om det er drevet for kreditors regning og eventuelle andre straffbare forhold er noe vi rutinemessig vil undersøke. Men vi har foreløpig ikke kommet til noen konklusjon, sier Risberg.

Overfor bostyrer har Fætten oppgitt manglende finansiering av selskapets prosjekter, samt manglende oppgjør i prosjektene, som direkte årsak til konkursen.

- Kunne unngått konkurser

- Bjørn Oldervik i Aure rør og bygg føler seg lurt, og mener Fætten burde vært hindret fra å drive som entreprenør fordi mange har tapt store penger på det som nå har blitt fem konkurser i alt. Kunne man unngått flere av konkursene?

- Fætten både trodde og hadde grunn til å tro at dette skulle ordne seg for Marinvest eiendom.. Når du har gått konkurs, og banken sier at den fortsatt har tillit til deg, at den ønsker at du skal fortsette og at den vil finansiere deg, da springer du ikke med halen mellom beina. Da gjør du noe med det og takker for tilliten. Men mitt syn er at det kunne vært mulig å unngått en del av disse konkursene, dersom man hadde hatt et åpent blikk for kapitalbehovet allerede fra første dag. Allerede da burde man ha sett hvilke konstnader som kunne påløpe, og likviditeten man kunne trenge. Banken og debitor har vært for opptatt av å redde stumpene og minimere tapene. Da kan resultatet dessverre bli det motsatte, sier Strand.