– Jeg sendte én tekstmelding. Den var til olje- og energiminister Tord Lien (Frp), forteller hun.
«Kjære Tord. Hvordan håndterer jeg denne dagen?», skrev Stjern.
– Si det, svarte ministeren, og minnet om at Statkraft inntil nylig hadde gitt tommelen opp.
– Mæland raste
3. juni sa styret i Statkraft nei til å bygge seks planlagte vindparker i Trøndelag. Beskjeden kom som et sjokk, også på regjeringen. Næringsminister Monica Mæland (H) skal ha vært så sint at hun dirret.
– Den typen beskrivelser går jeg ikke inn på. Jeg ble overrasket, og har gitt uttrykk for det, sier Mæland til Adresseavisen.
I den mørke kulturstua på skolen i Åfjord trillet tårene. Åtteåringens bestemor satt bredvid og spurte hva som foregikk.
– Det er ingen som er død. Slapp av, svarte Stjern.
LES PÅ PLUSS: - Ikke dropp ny høyspentlinje langs Trøndelagskysten
Snart var det sønnens tur på scenen. Han skulle spille Rosenborg-supporter i en lystig sketsj.
– Jeg bestemte meg for at jeg skulle se ferdig forestillingen. Dette var guttens 30 sekunder i «Hall of Fame», forteller Stjern.
Etterpå brøt kaoset løs. Tekstmeldinger, telefoner og e-poster rant inn. En seksåring spurte ordføreren om hva som ville skje med svømmebassenget han var forespeilet. Lille Åfjord var på alles lepper.
– Jeg ble helt overveldet over hvor stort dette var. Selv den danske ambassadøren gikk ut og beklaget at prosjektet var skrinlagt, forteller Stjern.
LES PÅ PLUSS: Trøndelag går glipp av milliarder
Det er ikke så rart. Den danske vindturbinprodusenten Vestas risikerer å miste en kontrakt på rundt sju milliarder kroner etter at Statkraft bråsnudde.
Kan tape 14 «Kraftfond»
Torsdag 4. juni sto daglig leder Kristian Aa i Fosen Vind grytidlig opp og satte kursen mot Fosen. Han var den som skulle gi lokalpolitikerne beskjed. Roan-ordfører Jan Helge Grydeland (Sp) var omringet av vindmøller og fylkespolitikere da Aa ringte i halv ti-tida.
– Jeg reagerte med vantro. Statkraft hadde ikke gitt noen signaler om dette overhodet, sier Grydeland.
Omvisningen i Bessakerfjellet vindpark med kulturkomiteen i fylkestinget ble gjennomført som planlagt, selv om stemningen var laber. De 977 innbyggerne i Roan lå an til å få 20 millioner i årlige skatteinntekter fra vindparken som nettopp var skrotet.
Det utgjør 20 500 kroner per innbygger per år. Oversatt til trondhjemske forhold, tilsvarer det 3,8 milliarder kroner i året, eller 95 milliarder over driftsperioden på 25 år.
Det er 13–14 ganger mer enn det Trondheim har syltet ned i Kraftfondet.
– Vi har hele tida tatt høyde for at vi skal overleve uten vindkraften, men for Roan betyr det en formidabel sum i tapte skatteinntekter, sier Grydeland.
Nå, halvannen uke seinere, er det fortsatt mange som klør seg i hodet. Selv Statkrafts eget byggeteam ble tatt på senga. En lokal leverandør skal ha blitt oppringt om et anbud flere timer etter at det ble kjent at prosjektet var skrinlagt.
– Det virker som om Statkrafts konsernledelse og de ansatte på bakken lever på hver sin planet, sier Stjern i Åfjord.
Fikk bange anelser
Kristian Aa fra Stjørdal har 17 års fartstid som leder i Trondheim Energiverk og Statkraft. For et drøyt år siden ble han hyret inn som daglig leder i Fosen Vind, selskapet som Statkraft eier sammen med Trønderenergi, NTE og Agder Energi.
Oppdraget var å reise 174 vindmøller i Åfjord, Roan og Bjugn. I vinter begynte han å få bange anelser.
– Den dårligste magefølelsen fikk jeg av prisfallet jeg registrerte i markedet. Jeg har ikke tilgang til Statkrafts prisprognoser, men informasjon om markedspriser er åpent tilgjengelig, sier han.
I slutten av mai ble han kontaktet av Statkrafts konserndirektør Jon Brandsar. Prosjektet til sju milliarder hang i en tynn tråd.
– De syntes det var litt krevende at daglig leder i Fosen Vind skulle leve fullstendig uvitende om hva som foregikk. Jeg fikk da vite at det neste offisielle informasjonspunktet var etter Statkrafts styrebeslutning 3. juni.
Også næringsminister Mæland ble hvisket i øret.
– Jeg ble formelt underrettet da styret hadde fattet sin beslutning, men jeg fikk noen dager tidligere indikasjoner på at det kunne komme til å skje, sier hun.
Veistubb står ferdig
Statkraft bekreftet i et brev til næringsministeren onsdag at de trønderske vindparkene ble droppet helt i innspurten. Fram til midten av mai lå alt til rette for at gravemaskinene kunne rulle inn nå i sommer.
En liten veistubb i Kaldal i Namdalseid illustrerer hvor nære man var. Der har Statnett, som skulle bygge høyspentlinje fra Namsos og sørover, allerede spandert én million kroner på en knapt én kilometer lang grusvei.
«Denne veien var en strategisk viktig vei å ha på plass for å kunne komme raskt i gang med skogrydding og arbeid med mastereis, for å opprettholde fremdriftsplanen. Det er ikke uvanlig at prosjekter starter med veiprosjekter før oppstart», skriver kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett i en e-post.
Nå kan veien bli overflødig. I et styremøte 18. juni avgjør Statnett om den 25 mil lange linja ned til Surnadal skal bygges.
«Prosjektet er avhengig av at det fattes investeringsbeslutning på en tilstrekkelig mengde vindkraft på Fosen og i Snillfjordregionen innen utgangen av juni», forklarer Nilson.
Hele poenget med linja er at den skal kunne ta hånd om store mengder vindkraft. Nå jobber Trønderenergi, NTE og Agder Energi under høytrykk for å klekke ut en alternativ plan for de tre vindparkene på Fosen før Statnett-styret feller sin dom.
Med seg har de en ikke navngitt aktør med muskler til å berge prosjektet. E.On, som allerede har store planer i innlandet i Trøndelag, er langt framme i spekulasjonene. Det avkreftes av folk med nær kjennskap til prosessen.
– Vi har et antall bra prosjekter i Norge som vi kikker på. I dagens situasjon ser vi ingen grunn til å øke det antallet, sier kommunikasjonsdirektør Ann-Nina Finne i E.On Sverige.
Prestisjenederlag
Skrotingen av 300 vindmøller har vakt voldsomme reaksjoner på Stortinget. Høyres Linda H. Helleland ba Statkraft-styret pakke sammen. Partikollega Gunnar Gundersen sa selskapet var farlig nær å villede Stortinget da politikerne i desember bevilget ti milliarder kroner i ny egenkapital. Statkraft la opp til at en stor del av pengepotten skulle brukes på vind, fortrinnsvis i Trøndelag.
– Hvorfor er reaksjonene så sterke, BI-professor Christian Riis?
– Jeg vil tro politikerne tenker at nå har de lagt alle forholdene til rette. De har laget systemer som skulle stimulere til den typen investeringer. Så kommer de ikke likevel, svarer han.
I 2011 avtalte Norge og Sverige massive subsidier til utbygging av fornybar energi. Subsidene betales av deg og meg via strømregningen. Produsentene av den nye kraften får utstedt såkalte elsertifikater, som omsettes fritt i markedet.
Så langt har nesten alle subsidiene endt opp i Sverige. Svenskene er snart oppe i 10 milliarder kilowattimer (TWh) vindkraft. Norge har greid 0,2.
Inkludert vann- og biokraft, er 16 TWh ferdigstilt eller under bygging i de to landene. Det betyr at det bare er 10 TWh igjen før målet om 26,4 TWh innen 2021 er nådd.
– Dette har aldri vært ment som en landskamp, sa NVEs «sertifikatgeneral» Mari Hegg Gundersen på vindkraftseminaret i Drammen denne uka.
Norske politikere ser det ganske annerledes. Nylig fikk vindkraftbransjen skattelette, nettopp for å få reist flere møller i Norge. At mastodonten i den norske kraftbransjen – som attpåtil har investert milliarder i svenske vindparker – kaster kortene, gjør inntrykk.
«Vi skal altså subsidiere Sverige med 48 milliarder kroner med ekstra avgift over strømregningen de neste årene. Det er vanvittig!», skriver Sør-Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik i en tekstmelding, og viser til en beregning gjort av Dagens Næringsliv.
Har gitt sjefene munnkurv
BI-professor Riis ber politikerne konsentrere seg om å lage rammebetingelser, ikke blande seg opp i regnestykkene til statseide selskaper.
– Det de vitterlig burde ta innover seg, er at når Statkraft mener at en investering er ulønnsom til tross for subsidier og andre virkemidler, da er den ulønnsom. Begynner man å blande politikk og forretningsmessige vurderinger, gjør man noe som er veldig, veldig skummelt, sier han.
At Trønderenergi og NTE står fast ved at vindparkene er lønnsomme, er helt naturlig, ifølge Riis. De kan ha helt andre forventninger til framtida, understreker han.
Statkraft har lagt lokk på all informasjon om vind-retretten. Adresseavisen har bedt styreleder Olav Fjell, konserndirektør Jon Brandsar og prosjektdirektør Knut Anders Mollestad fortelle om oppløpet til det dramatiske styremøtet 3. juni. Alle tre henviser til kommunikasjonsavdelingen i Statkraft.
– Vi har litt vanskeligheter med å stille opp på dette. Dette er markedssensitiv informasjon, sier pressetalsmann Knut Fjerdingstad.
– Det er ikke markedssensitiv informasjon vi er ute etter?
– Men det toucher inn på det likevel.
– Vi kommer til å spørre om datoer og klokkeslett?
– Vi mener at noe av det også kan være markedssensitivt.
– Hva om du får lese gjennom, og eventuelt luke ut det du mener er sensitivt?
– Vi ønsker ikke å gå i detalj på beslutningsprosessen.
– Så vi får ikke pratet med noen av dem?
– Vi har ikke så veldig lyst til dette, det er riktig.
– Vil bli bygd andre steder
Norge og Sverige flyter over av gryteklare kraftutbygginger.
– Det finnes en overflod av prosjekter. Det er et «chicken race» om å få bygd ut, sa den anerkjente analytikeren Peter Chudi i Svensk Kraftmekling på NVEs vindkraftseminar i Drammen denne uka.
Konsekvensen er at vindmøllene som eventuelt droppes på Trøndelagskysten, vil poppe opp andre steder, sannsynligvis i Sverige. Til sammen skulle de trønderske vindmøllene levere 3,25 milliarder kilowattimer (TWh) i året.
– Det finnes prosjekter med 34 TWh som er kommet langt, og ytterligere 68 TWh under planlegging, sa Chudi.
Bygges det mer enn målet på 26,4 TWh (en utvidelse til 28,4 er avtalt, men ikke vedtatt, journ.anm.) i den norsksvenske avtalen om elsertifikater, vil prisen på sertifikater bli lav, og vice versa.
Tror prisene blir lave lenge
Statkraft tror markedspriser på både elsertifikater og strøm blir liggende nede i lang tid framover. Men analytikere mener det ikke har skjedd noen vesentlige skift i markedet fra politikerne tilførte Statkraft ti milliarder kroner i ny egenkapital i desember, og til vindmøllene ble droppet 3. juni.
– Markedet har vært dårlig ganske lenge. Det er ikke noe nytt. Det er snarere slik at den pessimistiske tankegangen fra et halvår siden har fått ytterligere fotfeste, forsterket av utsikter til noe lavere kull-, gass- og karbonpriser, sier energikonsulent Ole Løfsnes i Pöyry.