Til sammen solgte de to Høyer-butikkene i Trondheim high-end klær for 56 millioner kroner i fjor.
Det gikk dårlig noen år, men de to siste årene har det endt med overskudd.
I august 2013 åpnet Ingrid W. Brun, Lisbeth Arnstad og Frank Foss en ny Høyer-butikk i Brun-gården like ved Torvet. Like før hadde trioen tatt over Høyer på Solsiden.
– Fra dag én som nye eiere satte vi i gang en snuoperasjon, sa Brun til Adresseavisen da vi for ett år siden omtalte regnskapstallene for 2013. Dette var det første året på lenge med plusstall, nå viser det seg at 2014 gikk enda bedre.
Eksklusive klær selger hos Høyer
Høyer i Kongens gate omsatte for 37 millioner kroner i fjor, dette er mer enn en dobling fra 2013. Overskuddet ble på to millioner kroner. Og suksessen fortsetter.
– I første kvartal i år økte vi med 31 prosent, i forhold til samme tid i fjor, sier Foss.
Tjente ikke penger på økt omsetning
Bygård med sjel
Også på Solsiden gjør Høyer det svært bra. Der endte omsetningstallene i fjor på 18,6 millioner kroner, noe som ga et overskudd på 1,1 millioner. Her ble første kvartal i år 25 prosent bedre enn samme tid i fjor.
– At vi gjør det så bra også i år er det vi er mest fornøyd med, for nå har nyhetens interesse lagt seg. Likevel selger vi godt, og det er ingen tvil om at high-end klær er i vinden, sier daglig leder og medeier Brun. Hun viser vei i butikken som har klær og sko fordelt på fire etasjer.
Solgte klær for 117 millioner
– Vi var veldig spente på om butikken ville bli for stor og uoversiktlig, men slik er det overhodet ikke. Det er et skattekammer for kundene våre, selv om vi på grunn av bygget må ha litt flere på jobb, sier Brun. Til sammen er de 17 ansatte, og på lørdager er det gjerne 13 på jobb samtidig.
– Vi har prøvd å gjøre det gamle bygget om til en fordel. Vi holder fast på sjela, men har også åpnet det opp. Hver etasje og avdeling har sin egen stil som passer produktene. Mange kunder og leverandører kommenterer derfor at det føles mer som å være i et varemagasin enn butikk, sier Foss.
Kvalitet selger
Trioen innrømmer at de ofte er overrasket over hvor godt de dyreste produktene selger.
– Jeg er ofte skeptisk når vi tar inn sko eller vesker i de høyere prisklasser. Jeg har ofte tenkt at selv om dette selger i butikker i Oslo, så vil det ikke selge her. Men det gjør det, sier Arnstad som forteller at i desember ble det solgt vesker for 1,5 millioner.
Veskene fra merker som Michael Kors og Marc Jacobs er like innenfor inngangsdøra. Mens den mest kostbare har en prislapp på 15 000 kroner, er det mest vanlige å betale rundt 3000 kroner for en veske på Høyer.
– Det er et tegn i tiden i alle bransjer, at folk ønsker kvalitet og godt håndverk og at produktene er produsert etter etiske standarder, sier Foss og tar oss med en etasje ned. Til dress- og skoavdelingen for menn.
– Vi selger godt med herresko, og har sko for mellom 2500 til 6000 kroner. Bestselgerne koster 4000-4500 kroner. Da får du håndsydde kvalitetssko og det følger med skopusseservice. Du får pusset skoene her når du ønsker og vi kan også sende dem til skomaker eller produsent for reparasjon. Med godt vedlikehold kan skoen vare 10-15 år, da blir dyre sko likevel god økonomi, sier Foss
Trives i Midtbyen
Driverne av Høyer understreker at de er en butikk for de mange, ikke for de få. Mange av produktene er i mellomsjiktet prismessig.
– Vi har blitt godt kjent med kundene våre, og vet hva vi skal bestille. Vi har samtidig et svært dyktig og entusiastisk personale som bidrar til suksessen. De er også flinke til å vise oss frem på sosiale medier, som Facebook, Instagram og blogg, sier Brun. De merker også at mange velger å kjøpe luksusvarene her hjemme fremfor på ferie.
– Dagens kurs på euro og dollar gjør at luksusmerker kan være opptil 25 prosent dyrere i utlandet enn her hjemme. Dermed handler færre vesker og sko på ferier, noe som kanskje har vært mer vanlig tidligere. Nå er det jo også nytt at du faktisk kan få disse varene her i Trondheim, sier Brun.
At de skulle satse i Midtbyen var de aldri i tvil om, selv om det har vist seg å være det motsatte av god butikk for mange de siste årene.
– Vi var klare på at vi ikke ville inn i et kjøpesenter. Vi vil bidra til å gjøre Midtbyen til et mer attraktivt sted, og det har vi klart, sier Brun.
Det er til sammen 21 Høyer-butikker i landet, og Høyer totalt omsatte for 500 millioner kroner i 2014.
Brun, Arnstad og Foss åpnet 19. mars ny Høyer-butikk i Molde.
LES MER: Nå er det ut med bruk og kast
På veskeshopping
– Her er det mye lekkert!
Det sier Mona Tiller (54) og ønsker seg ny Michael Kors-veske.
Mona Tiller bor i Stjørdal og er innom Høyer i Trondheim for å se på en liten veske til ut på byen-bruk. Over skuldra henger en litt større og svart Michael Kors-veske, et av de merkene som selger best i butikken.
– Jeg hadde ønsket meg den en stund og fikk den i bursdagsgave av mann og barn som spleiset, sier Tiller. Prislappen er høy, men Tiller er godt fornøyd med gaven.
– En såpass dyr veske er jo ikke noe du kjøper ofte. Jeg tenker at denne kan vare i mange år, både fordi det er kvalitet og fordi den er i klassisk design. Dette er en veske jeg kan ta frem om noen år og så er den like fin. Jeg håper bare glidelåsen holder, sier Tiller.
Nå er hun ute etter en litt mindre variant, men det blir ingen handel denne dagen.
– Nei, jeg må kikke litt først og så dra hjem og tenke, smiler Tiller.
At mange ungjenter tar seg råd til å kjøpe designvesker syns hun er forståelig.
– Det har jo blitt mote, og jeg vil tro de fleste sparer en stund for å få råd. Det blir så synlig at en ung jente har en dyr veske, men så glemmer vi at hun sikkert har kjøpt mindre klær for eksempel, for å få råd til veska.
En av ti har designvesker
Statens institutt for forbrukerforskning la denne uka frem sin rapport om forbrukertrender i 2015. Her har veske-trenden fått sitt eget kapitel:
Hele ti prosent av foreldre med jenter under 18 år oppgir at døtrene har designvesker.
Konfirmanter svir av tusener på skolevesker
53 prosent av disse foreldrene oppgir at vesken koster under 1000 kroner, mens hele 32 prosent oppgir at vesken koster fra 1000 og opp til 2499 kroner. 16 prosent oppgir at barna har vesker til en prislapp på mellom 2500 til 4999 kroner.
Merkevaren er oftest kjøpt eller gitt i gave av mamma, dette gjelder 44 prosent. 26 prosent er kjøpt av pappa og 20 prosent av besteforeldre.
Fem grunner til at vi kjøper luksusvarer
– Vi kjøper oss identitet, sier førsteamanuensis Arve Pettersen ved Handelshøyskolen i Trondheim.
Det er flere årsaker til at at vi stadig kjøpere dyrere merker, ifølge Arve Pettersen, førsteamanuensis i strategi og markedsføring ved Handelshøyskolen .
Dette er særlig fem grunner til at vi kjøper kostbare merker, ifølge Pettersen:
1. Med å kjøpe dyre klær og vesker får vi en følelse av makt ovenfor andre, vi signaliserer en overlegenhet.
2. Vi har hedonisk atferd. Det vil si at vi ønsker å maksimere vår egen livsglede og oppleve affeksjon. Er vi for eksempel lei oss kan det være trøst i shopping, men det gir ofte en kortsiktig glede.
3. Kjøpet er ofte symbolsk, vi ønsker å fortelle omverden hvem vi er. Kjøpet har da en sosial verdi.
4. Kjøp av luksusvarer er et resultat av sosial norm. Det vil si at de vi omgir oss med presser oss til å konsumere gitte produkter.
5. Vi ønsker å signalisere kunnskap og ferdighet, altså vise at vi følger med på hva som er det riktig og i tiden.
– Flere av disse punkene kan selvsagt virke samtidig hos kunden, sier Pettersen.
– Er det samfunnet som har endret seg, på en slik måte at vi shopper mer?
– Ja, samfunnet har endret seg. Vi lever i en tid hvor religion har liten betydning i Norge, og hvor det bortimot ikke eksisterer noe klasseskille. I en slik tid blir konsumet identitetsskapende for enkeltindividet. Det er også verdt å merke seg at jo mer vi eier, jo mer opptatt blir vi av ting og forbruk, noe som i seg selv har en selvforsterkende effekt. Et eksempel her er dunjakker til 7000 kroner. Normalt skulle man tro at slike dyre plagg skulle selges med funksjonalitet i forhold til vær og vind som utgangspunkt, men det de selger på er argumenter som er knyttet til de fem punktene. Det mest skremmende er at vi konsumerer mer enn noen gang, men samtidig er vi mindre lykkelige, sier Pettersen.
– Men det er mer miljøvennlig å kjøpe kvalitetsvarer?
– Det er nok sjelden kunden gjør en rasjonell bærekraftig vurdering før et kjøp. Det er ikke mye forskning på akkurat dette, men jeg mistenker at denne typen legitemering bare er en unnskyldning for å skyve til side de egentlige motivene, som er i de fem punktene