Fjørfebonde Roar Aarhaug, som også er eier og daglig leder i Hugaas rugeri, nekter å vedta boten.
Tilfeldigheter og en samvittighetstynget gårdeier ledet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til det de mener en av de største overproduksjonssakene noen sinne for husdyr i Norge.
Rekordboten, eller standardisert erstatning som det egentlig heter, som Fylkesmannen har ilagt Roar Aarhaug, er på 2 240 135 kroner for brudd på husdyrkonsesjonsloven i 2009-2011.
– Vi har aldri tidligere hatt en større sak på overproduksjon i Sør-Trøndelag. Den er blant de aller største konsesjonsbruddene vi har sett i Norge, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om kontrollsaken mot eier, styreleder og daglig leder i industrikonsernet Hugaasgruppen AS, Roar Aarhaug i Soknedal i Midtre Gauldal.
La alle kort på bordet
På en gård i Soknedal sitter et ektepar som sier seg lettet over at jukset er stoppet og hønsehuset tømt. Produksjonen startet før de overtok gården, i et hønsehus betalt for, bygd og drevet av Aarhaug, festet på deres eiendom. Da de tok over eiendommen, arvet de ikke bare festekontrakten, men også en tilleggskontrakt med Aarhaug. Og problemene som hørte med.
– Vi hadde flere ganger forsøkt å få kjøpe hønsehuset selv og få ryddet opp. Men Aarhaug var ikke lett å ha med å gjøre. Da kontrollørene kom, så vi det som en gyllen mulighet til å endelig komme ut av dette, så vi la alle kort på bordet, sier ekteparet.
Roar Aarhaug er en stor aktør i fjørfenæringa som de siste årene har vokst seg stor i Midt-Norge. Gjennom Hugaasgruppen eier han Hugaas rugeri sammen med søskenbarnet Odd Reitan og hans familie som eier 50 prosent av selskapet gjennom Rema Industrier.
Les også: Raser mot Reitans høner
Aarhaug er styreleder og daglig leder i rugeriet som er et av få private rugeri Norge. Herfra leveres daggamle kyllinger til Norsk Kyllings produsenter, de fleste i Midt-Norge. Aarhaug sitter også i styret i Reitan-eide Norsk Kylling hvor Ole Robert Reitan er styreleder.
Les også (PLUSS): Norsk Kylling tapte en kvart milliard på to år
Men i tillegg til virksomheten i rugeriet, samt gjennom flere andre selskap, produserer Aarhaug rugeegg og kalkun selv. At han ikke nøyde seg med produksjonen på sin egen gård i Soknedal, men ifølge Fylkesmannen grovt oversteg konsesjonsgrensen med å ha drift også ved en annen gård, ble avslørt ved tilfeldig kontroll i 2012 og utvidet foretakskontroll i 2014. Godt hjulpet av ekteparets ærlighet.
– At de fortalte hvordan dette egentlig foregikk, var inngangsporten vår, sier landbruksdirektøren.
Vil hindre industrialisering
Husdyrkonsesjonsloven har klare regler, men for folk utenfor landbruket trengs det kanskje en forklaring: Konsesjonsgrensen for verpehøns var frem til 2012 på 7500 insatte hønser til enhver tid, og 30 000 kalkuner. Grensen er senere økt. Overstiges dette uten at man har konsesjon på flere dyr, ilegger Fylkesmannen/Landbruksdirektoratet en økonomisk straff til produsenten ut fra hvor mange dyr som er holdt ut over det tillatte.
– Maksgrensene i husdyrkonsesjonsloven er satt fordi vi ikke vil ha industrialisert produksjon av blant annet kylling i Norge. Både av hensyn til smittepress, dyrevelferd og norsk distriktspolitikk. For Stortinget har bestemt at vi skal ha landbruk i hele landet fordelt på mindre produksjonsenheter, og da er det øvre grenser på hvor mye kylling man kan ha. Og det er her Aarhaug har trampet i klaveret, sier Tore Bjørkli.
Hadde 19500 høner
Gjennom blant annet å kartlegge betalt kraftfôr, kjøp av maskiner og rekvisita til produksjon, bruk av strøm, dyr levert til slakt og pengeoverføringer til ekteparets kontoer, har Fylkesmannen avdekket at Aarhaugs egentlige produksjon har vært opptil to og en halv gang det som er tillatt.
– I tillegg til produksjonen på sin egen gård, har han hatt produksjonen på ekteparets gård. Denne har stått oppført i deres navn, men er i realiteten eid og drevet av Aarhaug gjennom hans selskaper Huro AS, Hugaas Eiendom AS og Hugaas kalkun AS, sier seniorrådgiver Kjersti Alne Solberg hos Fylkesmannen.
I 2011 skal han ifølge Fylkesmannen ha hatt om lag 19.500 flere høner enn tillatt, og over 11 600 flere kalkuner enn konsesjonsgrensen tillater. Det er dette, samt overproduksjonen i 2009 og 2010, Fylkesmannen nå straffer med et økonomisk krav på 2,24 millioner kroner mot Aarhaug.
I mars fikk Aarhaug varsel om standardisert erstatning. Det har Aarhaug klaget på. Fylkesmannen har siden opprettholdt sitt vedtak og saken ble før helgen oversendt Landbruksdirektoratet for endelig vedtak. Vil ikke Aarhaug vedta boten da, ender trolig saken i retten.
Ikke ferdige ennå
I Soknedal er heller ikke ekteparet helt ferdige med saken.
– Det føles veldig godt at vi har fått ryddet opp og at Aarhaugs drift er avsluttet. Vi vil fortsatt kjøpe hønsehuset og starte kyllingproduksjon. Men på grunn av nedgang i kyllingsalg i butikkene, har vi ikke fått leveringsavtale. Imens står huset og forfaller, sier de.
- Tar saken til retten om jeg må
Roar Aarhaug har ingen planer om å vedta boten fra Fylkesmannen.
– Det er en prosess på dette for å avdekke hva som er balansen i saken, sier Aarhaug.
Les også: Spyler såpevann rett i bekken
Han har ikke hatt ønske om å møte Adressevisen i denne saken, men svarer på telefon og siden på e-post.
– Hvordan stiller du deg til vedtaket om standardisert erstatning på 2,2 millioner kroner?
– Jeg har ikke noen kommentar til det annet enn at vi har bestridt hele greia. Det blir det en prosess på. Jeg kan ikke vedta en bot, som... ja... Det må være måte på, sier Aarhaug og legger til:
– Jeg ønsker egentlig ikke noen forhåndsprosedering i media. Men dette er fylkesmannens oppfattning, og vi stiller oss uforstående til den oppfatningen og det tenker vi å dokumentere. Sånn sett er det rart de kan gjøre det på dette viset, sier han.
– Fylkesmannen mener å ha veldig klare bevis på at det er foregått produksjon i ditt navn på en annen gård.
– Det får vi se. Det får om nødvendig retten ta stilling til. Fylkesmannen har basert anklagen sin på antagelser. Det vil bli gjort en gjennomgang her på de faktiske forhold. Det er juridisk selvstendige enheter med annen ledelse som blir koblet rett opp mot meg, sier han på telefonen før han ber om å få øvrige spørsmål på e-post.
Adresseavisen sender ham en rekke spørsmål om faktiske forhold.
Han gir følgende mer generelle svar:
«Det har hele tiden vært gitt klart uttrykk for at vi naturligvis skal samarbeide med Fylkesmannen slik at de får svar på de spørsmål vi har. Det har imidlertid vært umulig å oppfylle de korte fristene som har blitt satt. Det er ikke bare regnskap som er etterlyst, men så og si all dokumentasjon som berører virksomhetene, og det mange år tilbake i tid.
Vi er overrasket over hvor liten forståelse Fylkesmannens representant har for at det å iverksette en slik prosess midt oppe i årsoppgjørperiode og før sommerferie faktisk er umulig. Vi har ikke ubegrensede ressurser til å avsette for et slikt arbeid i denne perioden. Dette er også årsaken til at vi ikke fikk vært med på befaringenen til byggene.
Det er gitt beskjed om at svar på alle spørsmål, og den dokumentasjon som er nødvendig for Fylkesmannen, vil bli fremlagt etter sommeren. Av denne grunn mener vi også at det er for tidlig å sende saken til Landbruksdirektoratet. Vi har påklaget vedtaket om standardisert erstatning og vil forfølge dette rettslig om nødvendig.
På et generelt plan må vi uttrykke sterk forundring over at Fylkesmannens representant har et så sterkt behov for å angripe oss i media».
