– Hvordan dette treffer landsdelen vår vet vi ennå ikke, sier områdedirektør i Statoil Midt-Norge, Morten Loktu.

Oljekrisen gir færre arbeidsplasser. Tall fra NAV viser at totalt har antallet ansatte i olje- og oljeserviceselskapene i Trøndelag falt med rundt 330 siden september i fjor høst.

Fortsatt er det fullt i kantinen til Statoil på Tangen i Stjørdal når det er lunsjtid, men på landsbasis vil oljeselskapet kutte oppimot 1500 stillinger og rundt 500 konsulenter. Det er like mange som de har ansatte i Midt-Norge.

Satser på frivillighet

– Det er tøffe tider i bransjen. Derfor er det selvsagt også krevende for oss i Statoil. Vi må bli mer effektive og jobbe smartere. Vi må delta i dugnaden, se på bemanningen og ta ut effektiviseringspotensialet der det er mulig, sier Loktu.

På Tangen er det 900 ansatte, mens Statoil har 600 plassert på Rotvoll i Trondheim. I tillegg er det i underkant av 30 ansatte i Kristiansund og 500 jobber offshore.

– Vi håper nedbemanningen kan skje ved frivillighet; med naturlige avganger, tidligpensjoner og sluttpakker. Men vi står uansett foran en krevende prosess og håper å vite mer i oktober. Nedbemanningsprosessen vil ta rundt halvannet år alt i alt, det vil si at de siste reduksjonene ikke vil være gjennomført før ved utgangen av 2016, sier Loktu.

Fordelen for de ansatte i Trøndelag er den faglige tyngden.

– Vår styrke er at vi ligger nærme NTNU og dermed er det høyt kompetansenivå på de ansatte, sier Loktu.

Ansatte er avventende

Reservoaringeniør Svein Olav Dyrhol leder 400 Tekna-organiserte på Tangen. Ingen av dem kan vite med sikkerhet om de har jobb når året er omme.

– Folk er avventende. Vi har sett rammen, men ikke konsekvensene. Det er klart vi snakker om det som skal skje, men jeg har ikke inntrykk av at så mange allerede har begynt å se seg om etter andre jobber. Det er uansett få ledige jobber innen bransjen akkurat nå og de som vil slutte vil kanskje se om de får med seg en sluttpakke først, sier Dyrhol.

– Det er vel vanskelig å ta det personlig før de vet om kuttene til ramme akkurat deres avdeling. Det vil også variere hvordan folk takler slike beskjeder. Noen synes det er greit, mens andre blir veldig usikre. Vi prøver å ta vare på hverandre og vi trener oss på å håndtere situasjoner som kan komme, sier Loktu.

Hovedverneombud Sissel Solberg Bekkelund er også avventende.

– Situasjonen er utfordrende, men samtidig er folk her vant til endringer og svingninger, og dermed også til å ikke bekymre seg unødvendig. Men det er klart mange er spente, og Arbeidsmiljøutvalget må være tett på. Vi skal også ha en samarbeidskonferanse etter sommeren hvor alle ledere og alle i verneapparatet skal delta. Her vil vi innhente ekspertise og snakke om hvordan vi skal håndtere en prosess med nedbemanning. Vi må unngå at folk blir syke i denne prosessen, og etter dette må vi unngå at det blir for mye jobb på dem som blir igjen, sier Bekkelund.

Jobbene blir gjort

Sjefen selv, Loktu, er klar på hvorfor situasjonen har blitt slik den ble.

– Det som har gjort situasjonen veldig utfordrende er at vi i de gode tidene la oss til for kostbare arbeidsformer og rutiner og dro på oss for høye utgifter. Som bransje har vi rett og slett blitt for kostbare, fordi vi har hatt god tilgang på penger. Nå har vi ikke råd til dette lenger, og da må vi korrigere og bli mer effektive. Jeg er sikker på at det skjuler seg mer olje i både Norskehavet og Barentshavet, og selv om oljeprisen forblir lav så ser jeg mulighetene til å realisere mange prosjekter i fremtiden. Vi må jobbe bedre og mer effektivt på norsk sokkel, maksimere driften, få ned kostnadene og gjøre driften mer lønnsom, sier Loktu som selv flyttes til Harstad som en del av en omorganisering.

– Vi ønsker selvsagt kortest vei til ledelsen, så det hadde vært greit om han satt her. Men vi tror heller ikke den daglige driften vil lide under at han ikke sitter her, sier Dyrhol fra Tekna.

– Går all usikkerheten utover den daglige driften?

– Nei, de ansatte er helproffe og gjør jobben sin, sier Loktu.