På en terrasse på Ness like utenfor Kyrksæterøra sentrum i Hemne kommune sitter Ole Torevik, en bonde med et hjorteproblem.
- De spiser nesten halvparten av avlingen min, sier en oppgitt Torevik.
Han ønsker nå å redusere hjortebestanden i Hemne.
Ekstrautgifter
- En rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning sa det normale er å få fem rundballer med gress for hver dekar dyrket mark. På gården min er jeg nede i nesten halvparten med 3,1 rundballer per dekar.
Små avlinger har ført til at han har leid ekstra jord for å få nok mat til melkekyrne sine. Han har hatt flaks og får leie jorden til symbolske summer, men det er mange ekstrautgifter med leid jord. Totalt utgjør utgiftene like under en kvart million over de snaut fire årene som har gått siden han tok over gården fra sin far i januar 2012. Men det er ikke det at pengene renner ut som plager 32-åringen mest.
- Det plager meg ikke så mye å betale de summene. Det er tanken på at jeg kunne produsert mer mat som plager meg. Hadde jeg hatt normal avling kunne jeg nesten doblet melkeproduksjonen min som nå er på 202.000 liter.
Flere har problemer
Han er ikke den eneste i Hemne som mister avling til beitende hjort.
- Det er nok et tyvetalls bønder som har et stort problem med dette, men Torevik er nok den som er hardest rammet, sier Knut Johan Singstad, leder for Hemne bondelag. Også han en bonde med et hjorteproblem. Om enn noe mindre enn Torevik sitt.
Singstad sier det er 20.000 dekar dyrket mark i Hemne kommune, og at ett dekar dyrket mark gir nok gress til at en ku kan produsere melk for 500 kroner.
- Hvis vi antar at bøndene i Hemne taper ti prosent av avlingen sin til beitende hjort, noe jeg tror er et beskjedent anslag, betyr det en tapt verdiskapning på ni millioner kroner årlig, sier han.
Gjerder uaktuelt
De har prøvd å skremme hjorten, men forteller at den kommer tilbake med en gang. De har vurdert å sette opp gjerder, men i Torevik sitt tilfelle er det snakk om 380 dekar, eller 380.000 kvadratmeter, med dyrket mark. Det blir mange meter med gjerder som må vedlikeholdes, spesielt med tanke på at det renner en elv gjennom området som går over sine bredder med jevne mellomrom.
- Elven hadde kommet til å ta med seg gjerdet hver gang, og i tillegg har vi jo allemannsretten som gjør at vi må ha et system med grinder som folk må huske å lukke. Vi har allerede satt opp industrigjerder rundt de ferdige rundballene så hjorten ikke river opp plastikken og spiser av de, men det er ikke veien å gå, fortsetter Torevik.
- Vi må rett og slett senke bestanden, for slik det er nå er det ikke normalt.
Større kvoter
Tall fra innrapporteringen til Hjorteviltregisteret viser at hjortebestanden i Hemne har doblet seg de siste ti årene. Selv om den har gått litt ned igjen de siste to årene tror ikke Torevik det er nok.
- Jeg håper de som sier at bestanden er på vei ned har rett, men det er fremdeles alt for mange dyr, fortsetter han.
- Vi har ingen ambisjoner om å fjerne dyrene helt, men det er mange som ikke ser på hjorten som et problem. De ser på det som noe kult, og vi som er avhengige av den dyrkede marken er i mindretall, sier han.
Spørsmålet bondelaget nå ønsker svar på er hvor mye hjort det egentlig skal være.
Vil senke bestanden
I den overordnede planen for viltbestanden i regionen er det fastslått at hjortebestanden skal ned, men skogbrukssjef Kjell Sverre Strøm kan ikke si konkret hva bestanden skal ligge på i fremtiden.
- Det er ikke bestemt nøyaktig hvor mye den skal ned, men enkelte steder skal den ned, sier han.
I forvaltningsplanen som er utarbeidet av Hemne kommune i samarbeid med Aure og Halsa, og som gjelder for alle tre kommunene, står det at «en lavere bestandstetthet innen de tetteste områdene med hjort» er en målsetting for planens 3-årsperiode.
- Stammen er allerede på vei ned, men det som er viktig å huske på er at det er folk som taper jaktinntekter på en mindre hjortestamme også. Problemet når det gjelder viltforvaltning er at det er like mange meninger som det er grunneiere, sier skogbrukssjefen.
I dag er kommunen delt inn i fire store jaktområder hvor de forskjellige grunneierne blir enige om bestandsplaner. Kommunen skal i utgangspunktet ikke blande seg inn, og i fremtiden skal grunneierne få enda mer ansvar, forteller Strøm.
- Staten legger opp til at grunneierne skal få styre mer og mer, men da er det viktig at de klarer å bli enige. Viltforvaltning er alltid noe som blir mye diskutert, avslutter Strøm.
