Nylig besluttet regjeringen, med olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i spissen, å gi 240 småkraftverk rett til milliardsubsidier. Regningen betales av deg og meg via strømregningen.

–Tord Lien har skjønt problemet, og fått med seg resten av regjeringen, sier småkrafteier Frank I. Hansen.

Følte seg lurt

Kvernstadbekken bader i gul kveldssol der den slynger seg ned den stupbratte Kvennstadlia, halvannen mil nordvest for kommunesenteret Krokstadøra i Snillfjord. I det brede bekkefaret renner en beskjeden strime med vann. Resten føres i rør som ender i en røslig kraftstasjon nede ved den blanke Åstfjorden.

For ni år siden bestemte Hansen seg for å satse 31,5 millioner kroner på å produsere strøm tilsvarende årsforbruket til 500 husstander. Da var Norge i forhandlinger med Sverige om innføring av såkalte elsertifikater, en subsidieordning for ny, fornybar kraft.

Det gikk ikke helt som planlagt. Subsidiene uteble.

–Hadde jeg visst det jeg vet i dag, ville jeg aldri bygd, sier Hansen.

Han mener han ble lurt av den rødgrønne regjeringen som styrte landet da kraftverket ble satt i drift i 2009.

"For vannkraften ble det slått fast at anlegg med byggestart etter 1. januar 2004 ville få ta del i elsertifikatmarkedet (..)", heter det i en stortingsmelding fra 2006.

–Politikerne hadde garantert at det ville komme, sier Hansen.

Ble holdt utenfor

I stedet snudde regjeringen i ellevte time, og droppet avtalen med Sverige. Et par å seinere ble forhandlingene gjenopptatt.

Subsidieordningen ble endelig innført i 2012, men Hansen og 240 andre kraftverkseiere som hadde bygd mellom 2004 og 2009, fikk likevel ikke rett til elsertifikater.

Blant nyere kraftverk, var det kun de aller minste som fikk subsidier. De som hadde satset gård og grunn på større anlegg, gikk glipp av en ekstrainntekt på 15-20 øre per kilowattime (kWh).

–Det var et gedigent løftebrudd, sier Hansen.

Han kastet seg over tastaturet og skrev brev til politikere i alle leire. Kraftverket han hadde brukt så mye krefter på, gikk med nesten to millioner kroner i underskudd i 2012.

Før jul fikk han endelig gjennomslag. Regjeringspartiene foreslo å gi kraftverk på opptil 10 megawatt bygd etter 2004 rett til elsertifikater fra 1.1.2016. Forslaget gikk glatt gjennom i Stortinget i vår.

–For meg betyr det en ekstrainntekt på 1,5 – 2 millioner kroner i året, forteller Hansen.

Strømprisfall

Regningen går rett til strømkundene. Liens departement har beregnet totalprisen til mellom 2,4 og 4 milliarder kroner over en periode på 20 år.

Strømkundene kommer likevel godt ut, mener Hansen.

–Strømprisen har gått kraftig ned fordi det er bygd ut så mye. Nettoeffekten for strømkundene er helt klart positiv, sier han.

Tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) har ikke besvart Adresseavisens henvendelse, men svarte på anklagene om løftebrudd i et intervju med NTB i mars 2010.

– Hele sertifikatprosjektet ble i sin tid lagt bort, før vi tok det fram igjen og laget et helt annet system enn det som opprinnelig var tanken, sa eksstatsråden.

– Hva vil du si til dem som tok Stortinget på alvor i 2004 og investerte i småkraftverk som likevel ikke omfattes av ordningen?

– Det lå en usikkerhet også den gangen om sertifikatmarkedet ville bli en realitet, svarte Riis-Johansen.

Kvernstad kraftverk er pålagt å beholde en minstevannføring i Kvernstadbekken, som på bildet passerer under brua like overfor kraftstasjonen ved Åstfjorden. Foto: Bård Ove Molberg