- Veksten i oppdrett til sjøs har stagnert både i Norge og Chile, som er de to største produsentene av oppdrettslaks. Skal man vokse i de kommende årene, ser det ut til at det må skje på land.

Det sier Anders Milde Gjendemsjø, havbruksansvarlig i konsulentfirmaet Deloitte. Selskapet har gjort en investerings- og kostnadsanalyse av tre forskjellige oppdrettsmetoder: Tradisjonell oppdrett, oppdrett hvor man setter fisken i sjøen når den er betydelig større enn det som er vanlig i dag, og oppdrett på land.

Han la frem rapporten foran et stort publikum på havbruksmessa Aqua-Nor i Trondheim.

- Like billig

- Det som overrasket oss, var at både investeringskostnadene og produksjonskostnadene ved de tre alternativene var omtrent identiske. Da forutsetter vi at en konsesjon til å drive i sjø koster mellom 60 og 70 millioner, slik den gjør i dag, og at man ikke trenger å betale for en konsesjon på land, sier Gjendemsjø.

Han understreker at mens man har store utgifter til blant annet elektrisitet til et anlegg på land, vil man unngå utgifter til blant annet avlusing og andre fiskesykdommer ved å holde fisken utenfor sjøen.

- Få vekstmuligheter

Gjendemsjø viser til at det er en sterkt økende etterspørsel etter laks i store deler av verden. Problemet er, ifølge Deloitte-konsulenten, at det kun er Norge, Færøyene, Island, Chile og noen få andre land som har mulighet til å drive lakseoppdrett langs kysten i stor skala. I disse landene har imidlertid politiske forhold, slik som vanskeligheter med å få flere konsesjoner, og biologiske forhold, slik som lakselus og fiskesykdommer, gjort at veksten i produksjonen har stoppet opp.

Inntil disse problemene er løst, mener derfor Gjendemsjø at det er i landbasert lakseoppdrett at det virkelige vekstpotensialet ligger.

- Vanlige innvendinger mot landbasert er at det ikke er nok plass på land, og at det er tilgjengelig nær ubegrenset plass i sjø. Men det stemmer ikke. For ser man på hvor stor del av havet som faktisk er egnet til oppdrett, er dette forsvinnende lite sammenlignet med det totale havarealet. Dessuten er det gjort beregninger som viser at all produksjonen av laks som skjer i Norge i dag, ville fått plass på et areal på land som kun tilsvarer en del av Andøya, sier Gjendemsjø

- I tillegg har man landene som ikke har en kyst som er egnet til oppdrett til sjøs. Land som Polen, Kina, USA og India. Disse har ikke andre muligheter enn å oppdrette på land, eller kun i begrenset grad. Blant annet i USA har man kommet ganske langt i utvikling av en landoppdrett. Man kan ikke se bort fra landoppdrett i næringens fremtidige vekst, legger han til.

- En mulighet for Norge

- Men Norges fortrinn i lakseproduksjon er vel nettopp kystlinja vår, er det ikke en trussel mot norsk oppdrett om man skal satse på landbasert oppdrett?

- Jo, hvis vi ikke er med på utviklingen kan det være at vi får hard konkurranse. Men vi har et annet fortrinn, nemlig kompetansen. Vi er verdensledende på oppdrettskompetanse, både innen produksjon og utstyr. Denne samlede kompetansen kan ikke aktørene i utlandet matche ennå. Egentlig er dette er en kjempemulighet, både for norske oppdrettsselskaper, og spesielt leverandørindustrien. Etterspørselen etter landbasert oppdrett kan noen år frem i tid overgå sjøbaserte løsninger. Da gjelder det å henge med, slik at vi kan selge vår teknologi, på lik linje med olje- og gassteknologien i dag, sier Gjendemsjø.

- To alternativer

En av de store leverandørene til norsk lakseoppdrett i dag holder til på Lade i Trondheim og heter Akva Group. Konsernsjef Trond Williksen er godt kjent med Deloitte-analysen, men mener det er to retninger næringen går mot i dag.

- Det ene er landbasert, mens det andre er offshore. Så lenge man ikke får vekst langs kysten slik det er nå, må man se på disse alternativene. For oss som utstyrsleverandør er det viktig å følge begge. I dag anslår jeg at rundt 70 prosent av det vi produserer er til havbruk i sjøen. Resten er til landbasert havbruk, men da først og fremst til smoltproduksjon, altså produksjon av fisk før den settes ut i sjøen, sier Williksen.

- Men satser vi for mye på sjøbasert oppdrett i Norge, risikerer vi å bli utkonkurrert av landbasert oppdrett om vi ikke følger med?

- Dette er nok ikke noen stor trussel mot Norge foreløpig. Husk at ingenting skjer over natten. Men, vi følger alltid med og har mange henvendelser fra utenlandske kunder, sier Williksen.

Delvis lukket løsning

Seniorforsker Bendik Fyhn Terjesen i Nofima forsker på lukkede merder og landbasert oppdrett. Han mener oppdrettsnæringen må holde fisken i lukkede anlegg i en større del av livsløpet enn de gjør i dag, for å få bukt med lus og bedre kontroll på sykdom. I dag er det vanlig å slippe smolten i sjøen når de er 100 gram, forteller han.

- Løsningen er å holde fisken i lukkede anlegg til den er én kilo. Da halveres tiden i sjøen, hvor fisken fungerer som lusespreder. Det blir i alle fall vesentlig mindre lus, og svinnet og dødeligheten blir også mindre når man holder fisken lenger i lukkede anlegg, sier Terjesen.

Oppdrettsfisken er rundt fem kilo når den slaktes.

Terjesen vil ikke kommentere beregningen til Deloitte, som viser at lukkede anlegg på land ikke er dyrere i drift enn dagens åpne, siden han ikke har sett forutsetningene.

- Jeg er positiv til lukkede anlegg på land, men å holde fisken i lukkede anlegg helt frem til slaktestørrelse er ikke fremtiden i Norge i overskuelig fremtid. Jeg tror man kan redusere lakselus og rømninger nok ved å holde fisken i lukkede anlegg til den er én kilo. Samtidig får man utnyttet Norges fortrinn med en lang kyst, temperatur som er ideell for laks og rent vann, sier Terjesen.

Anders Milde Gjendemsjø i Deloitte la frem sin rapport om ulike oppdrettsscenarier på Aqua Nor tirsdag. Konklusjonen er at det går an å drive like effektivt på land, som til sjøs. Foto: Morten Antonsen