Oppdrettsgründer Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar kontrollerer sjømatselskaper som i fjor hadde inntekter på 7,7 milliarder kroner, viser årsregnskapet til familieselskapet Kvarv.
Dette omfatter eierskapet i oppdrettsselskapet Salmar på Frøya, og andre investeringer som forvaltes av investeringsselskapet Kverva.
I tillegg har de skilt ut enkelte investeringer i et nytt selskap: GMW Venture. Her ligger blant annet eierskapet til den nye restauranten Nordøst på Solsiden i Trondheim.
- Vi har allerede en stamgjest
Daglig leder Helge Moen i Kverva sier at eierskapet til de etablerte sjømatselskapene skal ligge under Kvarv, mens GMW Venture skal gjøre investeringer «utenfor kjerneområdet».
- Tanken er at GMW Venture skal være et selskap med høyere risiko, men det er snakk om mindre investeringer, sier Moen til Adresseavisen.
Planlagt større omorganisering
Ifølge årsberetningen til Kvarv er dette del av en større omorganisering som er planlagt i årene fremover. Den skal også legge til rette for at neste generasjon, Gustav Magnar Witzøe, skal få en større rolle i virksomheten. Derfor består det nye selskapsnavnet av hans initialer, ifølge Moen.
- Vi tar en gradvis tilnærming til involveringen. Gustav Magnar er blant annet involvert i et eiendomsselskap, som er en del av dette, sier Moen.
I tillegg til en eierandel på drøyt 53 prosent i oppdrettsgiganten Salmar på Frøya, har Witzøe-familien også store eierandeler i blant annet fisk- og sjømatselskapet Lofotprodukt, Kvefi, som eier halvparten av fiskeri- og fiskeproduktselskapet Pelagia, og Nutrimar som produserer lakseolje, laksemel og proteinkonsentrat fra restene av Salmars oppdrettslaks. Selskapene som inngår i konsernregnskapet til Kvarv hadde i fjor et resultat før skatt på 1,9 milliarder kroner.
- Vi er fornøyd med resultatet, men det er alltid utfordringer å ta tak i. Vi må vedlikeholde og forbedre konkurransekraften til laksen, sier Moen, og peker på sykdomsutfordringer og handelshindringer til både Russland og Kina som hinder for fremtidig vekst.
Dårligere resultat for Salmar
70 millioner i utbytte
Salmar er den desidert mest verdifulle investeringen. Selv om børsfallet de siste ukene har redusert verdien av selskapet med drøyt en milliard, så er Witzøe-familiens aksjer fortsatt verdt over syv milliarder kroner. Moen sier at familien i år tar ut et utbytte på 70 millioner kroner fra Kvarv, som går til å betale formuesskatten og utbytteskatt på de samme pengene. Men beregningen av formuesskatten har foreløpig ikke tatt hensyn til at verdien av Salmar nesten har doblet seg det siste halvannet året.
- Formuesskatten kommer til å øke fremover på grunn av veksten i børsverdien av Salmar, bekrefter Moen.
Kverva håvet inn en halv milliard
Fra Salmar til Kverva ble det tidligere i år utbetalt et utbytte på rundt 600 millioner kroner, og i tillegg hadde konsernet over 1,4 milliarder kroner i banken ved utgangen av 2014. Moen sier at noe av pengene har blitt brukt til å kjøpe 50 prosent av aksjene i utstyrsleverandøren Steinsvik og i fiskehelseselskapet Patogen. I sommer har de også kjøpt seg inn i selskapene Fiskcentralen og Gourmetsentralen, som leverer fersk fisk og sushi til butikker og restauranter.
Moen er klar på at de har penger til å gjøre flere oppkjøp fremover.
- Vi har betydelige midler vi ønsker å sette i aktivitet, men vi har samtidig vist at vi er tålmodige, sier Moen.
Kan gå utenlands
Han forteller at strategien fortsatt er å vokse innen sjømat, men at de mener større interesse for sektoren også fra miljøer utenfor bransjen. Han peker på at japanske Mitsubishi kjøpte oppdrettsselskapet Cermaq, mens det amerikanske landbrukskonsernet Cargill nylig overtok fiskefôrselskapet Ewos.
Nye regler kan redde Salmars havmerd
Moen sier at det kan gjøre det dyrere og mer krevende å gjøre nye oppkjøp, men tror at de vil ha en fordel når det gjelder å utvikle selskaper. Fremover kan det også bli aktuelt å gjøre oppkjøp utenfor Norge.
- I utgangspunktet har vi ingen begrensninger, selv om det meste vi har gjort hittil har hatt utgangspunkt i Norge. Det er her vi har de mest kompetente miljøene innen havbruk. Men fremover så vil det også være naturlig å se på selskaper utenfor Norge, og da er Nord-Europa et naturlig nedslagsfelt, sier han.