Fredag ble supermikroskopene innviet av topper fra Sintef, NTNU, regjeringen, Forskningsrådet og Universitetet i Oslo.

- Hvis vi ikke kan observere et fenomen, hvordan kan vi da vite at det eksisterer, sa NTNUs prorektor for forskning, Kari Melby, under innvielsen i Forskningsparken i Oslo.

- Det er vår plikt som forskere å komme med løsninger på de store utfordringene, supplerte Sintef-sjef Unni Steinsmo.

LES OGSÅ: Kunnskapsby som strutter av selvtillit

LES OGSÅ: Forskning og det uventede

LES OGSÅ: Disse forskningsprosjektene får rekordbevilgning

0,0000001 millimeter

Anskaffelsen er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, Sintef og Universitetet i Oslo. I Trondheim har deler av utstyret allerede vært i bruk en stund. Nå har også Oslo fått sin superlab.

Med de nye mikroskopene kan forskerne se naturens minste byggesteiner ved å sende en storm av elektroner gjennom syltynne materialprøver. Bildene de får opp på skjermen, har en oppløsning på 0,1 nanometer. Det tilsvarer 0,1 milliondels millimeter.

Slikt utstyr var ren science fiction for ti år siden, ifølge forskerne. Nå har de tilgang til de beste instrumentene som er å oppdrive.

- Den tradisjonelle metoden for å åpne en svart boks i materialforskningen, er gjennom prøving og feiling. Nå kan vi åpne den gjennom direkte observasjoner på nanoskala. Det er klart det er mer effektivt, sier prosjektleder og forskningssjef ved Sintef materialer og kjemi, Spyros Diplas.

120 millioner

Også fysikkprofessor ved NTNU, Randi Holmestad, har vært svært delaktig i anskaffelsen av transmisjonselektronmikroskopene. Med stort og smått endte prisen på 120 millioner kroner. Halvparten betales av Forskningsrådet.

Det er det verdt, mener Holmestad.

- Måten materialene er bygd opp på, bestemmer hvilke egenskaper de har. Når vi «gror» materialer, må vi også kunne se hva vi har grodd. Og det klarer vi ikke å se med øynene. Derfor må vi ha et instrument som ser det for oss, helt ned på nanoskala, sier hun.

Det er kunnskap som norsk næringsliv i høyeste grad har behov for, mener Holmestad. Ved å få bedre innblikk i hvordan materialene oppfører seg, kan de utvikle stadig nye produkter og produksjonsmåter.

Kan gi ny næring

Teknologisjef Hans Erik Vatne i aluminiumskjempen Norsk Hydro mener supermikroskopene kan komme til nytte på en rekke områder. Aluminium, som i utgangspunktet er et mykt metall, blir vesentlig hardere når man blander inn små mengder magnesium eller kobber. Nå kan forskerne se hvor «nåler» på mellom 20 og 300 nanometer fordeler seg i legeringen, og finne det mest optimale blandingsforholdet.

Det gjør produksjonen mer effektiv, kan bidra til å trygge eksisterende arbeidsplasser, og å skape nye.

- Det letter overgangen til en grønn økonomi, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet.

- Vi befinner oss i et hjørne av Europa. Den ulempen må vi kompensere for gjennom å tilby topp infrastruktur. Da kan vi holde på talentene, og samtidig tiltrekke oss nye, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.