– Vi kan ikke fjerne en eneste gateparkeringsplass til. Vi må sørge for å erstatte de som har forsvunnet, og det fort, sier Brox.

Adresseavisen har de siste ukene fokusert på næringslivet i Midtbyen, og en av de tingene som har gått igjen er mangelen på parkeringsmuligheter.

– Det er helt håpløst. Det ble gjort et vedtak på at hver bidige parkeringsplass som ble fjernet på gateplan, skulle erstattes av en ny parkeringsplass i parkeringshus, men det har ikke skjedd, fortsetter han.

Trekker handelen ut

Han peker på at færre parkeringsplasser i sentrum faktisk kan gjøre det vanskeligere å handle med miljøvennlige fremkomstmidler i fremtiden.

– De som kjører bil til butikken handler så mye mer enn andre. Når manglende parkeringsplasser gjør at de som handler mest må til kjøpesentrene, kan også muligheten til å handle i Midtbyen for dem som går, sykler eller tar buss forsvinne.

Kommunalråden ser at det å bygge ut de planlagte parkeringshusene er både dyrt og tidkrevende, men han mener at noe må gjøres i mellomtiden.

– Vi kan diskutere hva vi gjør med gateparkeringen den dagen vi har fått på plass store, nye parkeringshus i Midtbyen, men frem til da mener vi at det er et brudd på Miljøpakken at det er blitt færre parkeringsplasser.

Trenger en ny plan

Et annet moment som har gått igjen, har vært ønsket om at det skal være lettere å ta seg frem innenfor elveslyngen. Her mener Brox at politikerne må tilbake til tegnebordet.

– Vi må ha en helt ny gatebruksplan. Sintef trafikkforskning mener det skal gå helt fint å lage en transportplan for Midtbyen som gjør at det ikke blir så kaotisk som det tidvis er nå, sier han.

– Når jeg kjører til Rådhuset nå, har jeg to valg. Rett frem langs Bispegata, eller ned gjennom Midtbyen og opp Søndre gate. Sistnevnte er dobbelt så langt, men likevel raskere. Du må liksom være dobbelt lokalkjent for å vite hvordan du skal komme deg frem. Det er så dumt.

Attraktive skinner

De nye sykkelveiene i sentrum har han heller ikke mye til overs for.

– Jeg synes ikke de er spesielt elegant gjennomført, for å si det forsiktig. Ikke ser det bra ut, og ikke synes jeg det fungerer spesielt godt heller.

For å løse dette, ønsker han nå å utforme en ny plan med hjelp fra Sintef trafikkforskning og Syklistenes landsforbund.

I tillegg ønsker han også en skikkelig utredning i spørsmålet om bybane i Trondheim. Gråkallbanen frakter nå en million passasjerer i året, like mange som Trønderbanen.

– Gråkallbanen er en suksess som viser at skinnegående transport har en attraktivitet som bussen mangler, mener kommunalråden.

Også ønsket om mer anvendelige, større og moderne lokaler er blitt trukket frem av næringslivet som en akilleshæl for Midtbyen. Brox er enig med dem i at noe må gjøres.

Midtbyens sjel

– Vi har en del kvartaler med veldig fine trehusfasader som er Midtbyens sjel. Problemet er bare at det nesten er umulig å drive butikk i dem.

Han mener nå at det må åpnes for annerledes bruk av bakgårdene og trekker frem det nye prosjektet til E. C. Dahls eiendom som eksempel. Der fikk de gjennom et vedtak som ga dem lov til å bygge i bakgården, men ikke så mye som de ønsket. Derfor går de nå en ny runde i et håp om å få gjøre flere endringer.

– Jeg skjønner dem godt. Skal en først gjøre så dyre tiltak, så må det være mulig å bygge noe som gjør at det fungerer både som butikklokaler på gateplan og som kontorer oppover i etasjene, sier Yngve Brox.

I tillegg mener han at lokaler må kunne oppgraderes nok til at folk faktisk vil bruke og leie det.

– Jeg hører til dem som mener at nivået av innvendig vern må vurderes fra sak til sak. Det kan være bygg hvor slitasje og gamle inngrep gjør at det eneste som er verdt å bevare, er fasaden.