I dag er situasjonen en helt annen i byen som en gang var en stolt leverandør av topp lagidrett, både nasjonalt og internasjonalt.
Frode Moen, avdelingsleder for Midt-Norge i Olympiatoppen, vil ikke svartmale situasjonen helt og mener det fortsatt kjempes i toppen i noen av idrettene. Men han mener det er for lenge siden storhetstida på slutten av 90-tallet.
– Det er mye vanskeligere å se hva det prøves på. Trøndersk lagidrett på 90-tallet var preget av godt utdannede trenere, med en klar treningsfilosofi. Felles for Nils Arne Eggen, Marit Breivik, Valeri Putans og Trond Nordsteien var at de hadde en soleklar filosofi. «Sånn gjør vi det hos oss», sa de. I dag er det ikke like lett å se hva trenerne vil, sier Frode Moen.
Preget europeisk lagidrett
2. november 1999 skulle Rosenborg spille bortekamp mot nederlandske Feyenoord i Mesterligaen.
Kampen var den siste i gruppespillet det året, men helt uten betydning for trønderne. RBK hadde allerede vunnet gruppe c, på suverent vis. Før bortekampen i Nederland hadde ikke laget tapt en kamp i gruppa, der 3-0-seieren borte mot den tyske serielederen Borussia Dortmund var den mest minnerike.
I avisene dagen etter bragden i Tyskland kunne vi nå lese at alt var mulig for Rosenborg. Det var mulig å vinne Champions League, mens tyskerne, de skjønte ingenting.
I mars samme år spilte Byåsen kvartfinale i serievinnercupen i håndball. Gigantiske Hypo Niederösterreich ble for sterke, men dobbeltoppgjøret var lagets andre kvartfinale på tre sesonger i den gjeveste europacupen, en prestasjon Byåsen var først med av norske lag.
I 1999 spilte også Trondheim ishockeyklubb semifinale i sluttspillet. Trondheims-Ørn vant cupen, midt i en storhetstid for trøndersk kvinnefotball, med tre seriemesterskap på fire sesonger.
Ikke svakere på 20 år
15 år etter er det ingen av de fire tidligere storhetene som preger sine idretter nasjonalt, og langt ifra internasjonalt. Rosenborg er hektet av gullkampen og har ikke vært svakere i Europa på 20 år. Byåsen stiller med sitt minst erfarne lag på mange år i en eliteserie der ingen forventer at de skal hamle opp med Larvik.
Verken håndballherrenes eliteserie eller de to øverste ishockeyligaene har med lag fra Trondheim.
– Defensivt
Frode Moen mener klubbene har vært for dårlig til å bygge videre på det som har fungert.
– Balansen mellom kontinuitet og endringsvilje har ikke vært god. Enten har endringene vært for store, eller så har det ikke vært endringer i det hele tatt. Da Per-Mathias Høgmo tok over i Rosenborg, endret han nesten alt og møtte mye motstand. Nå er det vanskelig å vite hvem i klubben som egentlig bestemmer, sier Frode Moen.
Han mener også det tenkes altfor defensivt og litt for selvtilfreds i dag, 15 år etter storhetstida.
– «Det er ikke mulig å bli best i verden med de forutsetningene vi har», hører jeg mange si. Det er tullball. Det hørte du aldri Nils Arne Eggen si. Verdens beste ishockeyspiller eller fotballspiller kan gjerne komme fra Trondheim.
– Er det noe Olympiatoppen kunne vært flinkere til?
– Vi har absolutt noe å gå på når det gjelder kompetansen på lagidretter, men vi har tross alt Bjørn Hansen, som var med på storhetstiden i både RBK og landslaget i staben. Vi har begynt å bygge opp organisasjonen på feltet. Vi ønsker å være til stede for lagidrettene i regionen, sier Frode Moen.
Otto Ulseth: - Kan ikke gi RBK skylda
Otto Ulseth mener at all trøndersk idrett har mistet den positive smittebæreren Rosenborg en gang var, men at det er for lettvint å gi klubben skylda alene.
Ulseth var sportsredaktør i Adresseavisen fra 1990 til 2004 og har fulgt idretten i regionen tett både før og etter.
– Med Rosenborgs nedtur, kan også de andre lagene ha blitt smittet av den negative trenden?
– Det er i hvert fall et meget godt spørsmål. RBK var en positiv smittebærer, med raushet, åpenhet og sin selvbevisste identitet, på hele 90-tallet. Nå er den positive smitten borte, men det er for enkelt å gi RBK skylda, sier han.
Otto Ulseth mener all fremgang i idrettsmiljø blir skapt av enkeltmennesker. Han mener både RBK, Byåsen, Ørn og byens hockeylag har nytt godt av slike ildsjeler.
– At Nils Arne Eggen drev frem Rosenborg, er hevet over enhver tvil, men også folk som Knut Skoglund, Rune Bratseth og Bjørn Hansen var avgjørende. Også de andre lagene hadde slike personligheter, men de finnes kanskje ikke i dag, spør Ulseth retorisk.
Otto Ulseth mener rammebetingelsene er til stede, spillertilgangen i både ishockey og fotball er større enn noen gang, og at også politikerne har gjort en god nok jobb for å legge til rette.
– Det er helt berettiget av Adresseavisen å stille spørsmål rundt dette, men jeg har ikke forklaringen på nedturen, sier han.
Atle Kvålsvoll: - Glemmer å se fremover når det går bra
Atle Kvålsvoll tror de aktuelle klubbene har vært for lite flinke til å tenke langsiktig.
Kvålsvoll var Midt-Norges hovedansvarlige i Olympiatoppen fra 2001 til 2006.
– Når det går bra, er det lett å glemme å se fremover. Det er viktig å bygge opp en tydelig og klar treningsfilosofi. I lagidretter henger dette tydelig sammen med treneransettelser. Når det skiftes trenere, forsvinner denne kontinuiteten, siden ingen av lagene ser ut til å ha en tydelig filosofi i bunn, sier Kvålsvoll.
Kvålsvoll mener dette gjelder spesielt for RBK.
Han tror også det i barne- og ungdomsidretten spesialiseres for tidlig.
– Du trenger ikke velge fotball når du er 12 år. Lagidrett er så kompleks fysisk at en allsidig treningsoppvekst er helt avgjørende for å lykkes i senere alder. Det er ikke nødvendigvis de beste 12-åringene som blir de beste fotballspillerne i voksen alder, sier han.
