«Verdens beste møtende spiss» var nemlig kjent for å bruke «hekken» aktivt for å holde motstanderne unna. En egenskap sønnen ser på med bare sånn passe respekt.

– Jeg har som mål ikke å få like stor ræv som fatter’n. Det ville ikke ha tatt seg ut på denne kroppen, gliser Sørloth jr, som er en god del høyere enn faren.

– Det var nå ikke bare rævva, heller, da. Selv om jeg brukte den ganske heftig. Samtidig var det også en styrke: Å skjerme ballen godt gjorde at motstanderne ble holdt unna, smiler Sørloth sr.

Endelig i toppform

For andre helg på rad starter tenåringen en seriekamp for RBK. Etter et fjorår litt i skyggenes dal og en vår preget av et tretthetsbrudd er han endelig både i skikkelig form og helt skadefri. Og etter flere gode treningsuker fikk han altså starte mot Bodø/Glimt sist. Der duellerte han godt, skaffet Rosenborg frispark og fikk vist fram venstrefoten sin ved et par anledninger. Nå håper han på ytterligere framgang.

– Det er godt å føle seg i ordentlig godt slag, og som en skikkelig del av laget. Det gikk brukbart sist, og jeg satser på at det fortsetter, sier han nokså ydmykt. Før han likevel klemmer til:

– Det er greit å bli sammenliknet med pappa. Men den eneste måten å unngå det på, er å bli bedre enn han!

– Brukte ræva godt

For med en far som spilte 174 seriekamper for RBK, scoret 74 mål, passerte 50 landskamper - og også var midtspiss - er sammenlikningene vanskelig å komme forbi. Derfor utfordret Adresseavisen far og sønn til en duell i Sørloth-øvelsen «hvem er bredest over hekken?» På forhånd er Alexander usikker på om han kan måle seg:

– Jeg har sett noen kamper fra tidlig på 90-tallet. Han hadde stor ræv, og brukte den godt, smiler han.

For å få målt bakendene så nøyaktig som mulig fikk vi duoen til å gjøre som Sørloth sr. i en kamp mot Jugoslavia i 1986: Med god skjerming av ballen, og motstander hardt i ryggen.

Etterpå er det imdlertid ingen tvil: Eldstemann er fortsatt noen centimetre hvassere, med sine 60,5 cm. Sønnen ble finmålt inn på 58 centimeter.

– 60, 5? Det høres bra ut, jubler Gøran – og innrømmer at han er glad sønnen ikke har passert ham.

– Alexander er ung. Vi kan ikke forvente at han skulle ta meg igjen allerede.

– Men med tida?

– Hvis vi legger bort denne konkurransen litt, vil jeg si at han klarte seg bra mot Bodø/Glimt. Han posisjonerer seg på en måte som passer vingene og indreløperne. Alexander må ikke tenke for mye på scoringer ennå, men jeg garanterer at det kommer et seriemål i løpet av sesongen. Og han innrømmer at det er stas å se sønnen i samme rolle, i samme klubb.

– Jeg er veldig stolt av han. Så ser jeg at han begynner å bli voksen på banen. Litt muskler nå, så, sier far – før sønnen konkluderer:

– Så har jeg da også mye lengre bein enn ham. Kanskje det kompenserer for noe mindre størrelse på hekken!

PS! Se video av målingen.