Vi kan flotte oss med at Norge er det eneste landet i verden med barneidrettsbestemmelser, men klarer vi å etterleve dem? 50 pst av åtteåringene er tapt for idretten fem år senere. Det er ingen suksesshistorie.

Det voldsomme frafallet har mange årsaker. En av dem er at barneidretten drives på de voksnes og ikke barnas premisser. Det som skal være en mestringsarena for barna, blir gjerne en VM-finale for trener og foreldre.

Håndballen har utviklet en meget effektiv måte å bli kvitt barn og unge. De har til og med fått en sponsor, Bring, til å betale godt for å fronte metoden. Bringserien for 16-åringer skal bidra til å utvikle de beste, men nedsiden med denne serien er skremmende.

Det som ofte skjer når et lag kvalifiserer seg for Bring, er at de henter de beste spillerne hos naboklubbene. Dermed fortrenger de spillere som hører til i laget, svekker lagene rundt seg og svekker serien de spiller i.

Ungdommene som spiller i Bringserien er de beste i landet. De spiller kretsserie, Bringserie, kretslag, kalles inn til landslagssamlinger og spiller på flere overårige lag. I sum blir dette en rovdrift på unge spillere, opp til 70 kamper i sesongen, som gjør at de får for lite tid til trening og blir utsatt for skader.

En annen negativ faktor er at spillerne opplever mye i ung alder, blir mett på håndball og legger opp tidlig.

Kostnadene er et annet tankekors. Satsingen utarmer klubbene som ikke har råd til å betale for lange reiser og hotell landet rundt. Egenandelen kan være opp til 20 000 kroner. Ikke vanskelig å skjønne at noen foreldre gruer seg til de fakturaene dumper ned i posten. Bringserien er med på å skape et sosialt skille i idretten, et skille som fører til at flere slutter.

Resultatet ser vi blant annet i Trondheim. Tross en enorm rekruttering er det bare ett lag som driver på elitenivå for hvert kjønn, Byåsen og Kolstad. En gang hadde Trondheim fire og fem elitelag for kvinner. Nå er det et tomrom bak Byåsen. Neste lag driver på breddenivå.

Håndballpresidenten uttalte en gang at hallkapasiteten er så begrenset at frafallet redder situasjonen. Er det slik at de ønsker at barn skal slutte?

I debatten rundt norsk fotballs elendighet høres det ut som det eneste som betyr noe er å fore toppidretten med talenter. Skremmende utsikter for barna som skal inn i idretten, når vi vet at toppidretten bare har plass til under en prosent av dem.

Hva skal vi svare politikerne som bevilger penger for at idretten hjelpe dem å ta vare på folkehelsa?