Jeg føler meg 99 prosent sikker på at Petter Northug kommer til å signere avtalen med Skiforbundet. Nå som han er så godt forberedt, kan ikke Petter la denne anledningen gå fra seg til å få en verdig avslutning på den viktigste delen av langrennskarrieren. Hovedpersonen selv har vært tydelig på at han vil gå VM til vinteren.
Mye tyder på at også Coop ser seg best tjent med at Petter øker sin markedsverdi gjennom en god sesong i verdenscupen før han eventuelt går over til langløp.
Den eneste som agerer som han ikke vil at Petter Northug skal gå VM, er faren John. Selv om han offisielt er ute av Team Northug, er det han som fører forhandlingene med Skiforbundet. Etter det vi erfarer, er John Northug en krevende motpart som prøver alle smutthull for å maksimere det økonomiske utbyttet.
Siste sprell er forsøket på å få solgt en kleskolleksjon med Northug-logoen.
Litt overmodig, eller trassig?, ble den sendt ut til butikkene, men der må den ligge på lageret til våren. Skiforbundet har avsluttet forhandlingene. De har satt ned foten og gir ingen flere innrømmelser.
Slik vi tolker saken, er det eneste som gjenstår et familieråd der spørsmålet er om far eller sønn Northug bestemmer. Eller tør de ta sjansen på at et massivt folkekrav om at Northug må få gå VM, vil føre til at Skiforbundet bøyer av til slutt?
Noen vil hevde at Norges Skiforbund fremstår unødvendig stivbent i denne saken. Min erfaring etter å ha fulgt de evinnelige konfliktene mellom Petter Northug og Skiforbundet, er at forbundet har vært for ettergivende. De har vært imøtekommende og gitt etter for Northugs krav. Den som lykkes med å tøye strikken, motiveres til å tøye den enda lenger ved neste anledning. Slik kom Petter Northug i en særstilling blant norske idrettsutøvere.
På skitinget i Loen i vår fant delegatene tiden inne til å stramme inn tolkningen av regelverket.
Northug har til tider operert på kant med både norsk og internasjonalt regelverk. Vedtaket kan sees som en liten kilevink til langrennsjef Åge Skinstad for å ha vært for imøtekommende.
Idrettslederne frykter at flere stjerner skal ta en «Northug» og bryte med landslaget. Hvis for eksempel Aksel Lund Svindal gjør det samme, vil det ramme alpint mye hardere enn Northugs solospill rammer langrenn.
Egentlig er det veldig enkelt å forstå at når en aktør leverer utstyr og økonomisk støtte for rundt 80 millioner kroner til langrennslandslaget, så kan ikke Skiforbundet akseptere at den mest profilerte løperen setter sitt navn på en konkurrerende kolleksjon. I det øyeblikket bransjeeksklusiviteten faller bort, synker verdien på sponsoratene.
Skiforbundet strekker seg ganske langt når de er villige til å inngå en landslagsavtale som omfatter bare verdenscupsesongen. De godtar også at noen «ulovlige» produkter får stå i Coop-butikkene gjennom sesongen. Neste år er man tilbake til normalsituasjonen. Da får Petter Northug valget mellom å ta til takke med landslagets tilbud eller å gå over til langløp.
Vilkårene landslaget tilbyr sine beste løpere, er ikke sultelønn. Petter Northug fikk raus behandling også da han var inne på landslaget. Etter VM-sesongen 2011 fikk han utbetalt ca. to millioner kroner av Skiforbundet. I tillegg kom store inntekter fra personlige sponsorer.