Tilløpet til bråk kom ikke helt overraskende. Når sterke viljer møter systemer og struktur, så har det lett for å bli krasj.

Denne gang er det egentlig lite å bråke om. Petter må reise hjem fra høydeoppholdet for å kvalifisere seg for VM-sprinten. Alle landslagsløperne skal delta i NM, så forskjellen består bare i at Northug må fremskynde hjemreisen nok til å være sikker på at han kan prestere godt på sprinten.

Når denne saken skal debatteres er det viktig å ha noen grunnleggende faktaopplysninger i bunnen.

• Langrennsledelsen er opptatt av å bevare NMs høye status. NM verdsettes minst like høyt som et verdenscuprenn. Derfor krever de at alle landslagsløperne skal delta i NM del 1 som går fra torsdag til søndag denne uka.

• I den avtalen landslagsløperne har signert, er kravet om NM-deltakelse spesifikt nevnt.

• Før sesongstart ble NM-sprinten på Røros definert som et av fire kvalifiseringsrenn for NM. Etter som NM er det siste, blir det også helt avgjørende.

I tillegg har landslagsledelsen hele veien kommunisert at Petter Northug må gå dette rennet. At han blir avkrevet start, kom derfor ikke som noen overraskelse.

Da trener Stig Rune Kveen gikk ut og fastslo at Petter Northug hadde prestert nok til å være kvalifisert, så var nok det en prøveballong for å se hva reaksjonen ville bli. Svaret fra trener og sportssjef var krystallklart. Kom hjem eller bli vraket.

Jeg tror vi skal se dette i et litt lengre perspektiv. Med erfaring fra tidligere kontroverser er langrennsledelsen ekstremt nøye på å gå korrekt frem. De har lært av sine egen feil og vil ikke innrømme noen vingling. De er også opptatt av at alle skal behandles likt for å unngå den dårlige stemningen som særbehandling kan skape i resten av laget.

I fjor klabbet langrennsledelsen til OL-uttaket på sprint. Finn Hågen Krogh ble lovet plassen for så å bli vraket til fordel for Ola Vigen Hattestad. Selvfølgelig vil de ikke ha det bråket om igjen.

Petter Northug er nok passe irritert på trener Arild Monsen nå, for dette passet ikke helt inn i hans VM-plan. Samtidig skjønner han hvorfor ting blir som de blir. Og med et mesterskap i lavlandet har ikke høydetrening like høy prioritet.

Hvis Northug kommer ned fra høyden tre dager før sprinten, er ikke det optimalt. Samtidig har han ikke vært så lenge i høyden at utslaget blir veldig skadelig. Opplegget blir ganske likt det han hadde før Tour de Ski, og da presterte han godt fra første renn.

Sprintuttaket ble plutselig mye vanskeligere etter rennet i Otepää. Tomas Northug gjorde ting vanskeligere både for sin egen bror og for ledelsen da han gikk bort og vant det rennet. Som det nå står er Eirik Brandsdal og Ola Vigen Hattestad så godt som klare. Brødrene Northug, Finn Hågen Krogh og Sondre Turvoll Fossli kjemper de to siste plassene.

Petter Northug har en andreplass fra klassisk sprint i Kuusamo i bagasjen. Tidligere var han nesten uslåelig i en stakespurt, men han tapte klart i en ren duell med Eirik Brandsdal i Kuusamo. Det er denne tvilen Petter Northug må til Røros for feie til side.

Landslagsledelsen har vært tydelig på at Petter Northug ikke kan støtte seg til gamle prestasjoner lenger. De er utgått på dato. Hvis uttaket er like uoversiktlig når alle resultatene ligger på bordet, og avgjørelsen må baseres på skjønn, så velger de nok Petter Northug likevel. Det er aldri dumt å satse på en vinnerskalle når det kommer til mesterskap. Petter er vinnerskallen fremfor noen.

Til syvende og sist handler dette om landslagsledelsens integritet. De kan ikke kommunisere en ting gjennom sesongen for å endre mening i siste øyeblikk. Hva slags troverdighet skulle det gitt sprinttrener Arild Monsen?