Mye står på spill, og etter rennet oppsto en krangel på grensen til håndgemeng mellom landslagssjefen og Northug-manageren.
Før NM-sprinten var det syv kandidater til VM-sprinten. I og med at Timo Andre Bakken vant NM er det noen som innbiller seg at det nå er åtte. Jeg mener det står mellom fem.
Uansett hvor dramatisk dette rennet ble, og selv om signalene er like kryssende som skiene i var da løperne lå strødd om jhverandre i løypa, så tror jeg bildet ble enklere for de som tar ut laget. Nå kan man skrelle vekk Finn Hågen Krogh og Pål Golberg.
To av de fem, Erik Brandsdal og Ola Vigen Hattestad var klare på forhånd. Derfor fremsto begge litt slakke i draget på Røros. De hadde ikke noe å bevise, derfor spisset de ikke formen til dette rennet. At de vente med formtoppen er en styrke med tanke på VM.
Så står vi igjen med tre løpere og to ledige plasser. Hvem plasserer vi der?
Nå er det rett å legge vekk kalkulatoren og heller bruke skjønn på prestasjonene. NM-rennet legges på toppen av både denne sesongen og et enda lengre historisk løp.
Min første stemme går til Tomas Northug. Mellomste bror Northug fremsto i en ny og sterkere utgave både da han vant i Otepää og tapte på Røros. Tomas går strøkent i diagonal teknikk, han treffer med hvert fraspark og manøvrer med minst like stor kløkt og selvtillit som storebror Petter. Minuset er at han ikke er den beste til å stake og har en litt tynn historikk.
Hva så med Petter Northug? Han har ingen ting å hente på VM-sprinten med den formen han viste nå. Det sjelden å se Petter Northug gå så dårlig teknisk. Når teknikken svikter, glipper også frasparket. Petter gikk med bedre feste under skiene enn bror Tomas, men hadde mange flere glipptak.
Vi får velvilligst sette det på kontoen for en dårlig dag 3 etter høydeoppholdet. Northug kjente seg mye sterkere dagen før. Jeg tror landslagsledelsen prioriterer den siste plassen til Petter Northug. Petter er en vinnerskalle som leverer når det gjelder.
Det er synd på Sondre Turvoll Fossli som gikk godt i alle heatene til han falt for eget grep i siste sving. Han er kanskje den hurtigste av alle. Nå feide han vekk tvilen om at han ikke har utholdenheten som kreves. Kanskje bør han få være med som femtemann på sprint og tolvte mann i troppen? Men det betyr at en av distanseløperne på landslaget må ut, og det sitter langt inne.
Landslagsledelsen kan utsette sprintuttaket til den klassiske sprinten i verdenscupen i Østersund. Det var i et tilsvarende renn Ola Vigen Hattestad kvalifiserte seg til Sotsji-OL – og vant hele greia.
I kvinneklassen er det litt av samme problematikken. Kari Vikhagen Gjeitnes gikk seg inn, men hennes deltakelse må i så fall gå på bekostning av for eksempel Kristin Steira.
Vi ble vitne til en heftig krangel mellom landslagssjef Vidar Løfshus og Northugs manager Are Langås. Temperaturen i diskusjonen forteller noe om stresset rundt uttaket.
Selv om det utveksles kraftige uttrykk, tror jeg landslagsledelsen forholder seg ytterst profesjonelt i uttaket. De vil ha med de løperne de tror Norge er tjent med. Når kruttrøyken legger seg vil det uansett sitte igjen flere utøvere som føler seg dårlig behandlet.
Om bildet er uoversiktlig nå, så blir det neppe bedre etter lørdagens skiatlon.