Forskjellene på svensk og norsk skisport blir aldri tydeligere enn i et VM på svensk jord. Norge durer frem og sanker medaljer i alle grener. Petter Northug driver sitt psykologiske spill mot dagens svenske utøvere og rakker ned på fordums helter som Gunde Svan og Thomas Wassberg. Svenskene bare smiler og synes nordmenn er «skojiga».

LES KOMMENTAR: Kvinner mest til pynt?

Det må føles ydmykende å være svensk om dagen. Man kan bare lese medaljestatistikken – 11-3 i medaljer og 6-0 i gull - men svenske aviser skåner sine landsmenn og trykker ikke den statistikken.

Til gjengjeld bruker de veldig mye spalteplass når de får en opptur. Expressen ga ut «Brons-extra» etter Charlotte Kallas tredjeplass bak to norske jenter på skiatlon. Ikke mindre enn ni sider brukte de på å hylle sin skidronning og den «underbara» stemningen på Lugnet.

Svenskenes glede over en medalje står i sterk kontrast til vår behandling av tilsvarende prestasjoner. Nå skal vel ingen av våre gullvinnere klage over at de ikke blir feiret nok i norske medier. Vi gledet oss vitterlig over Astrid Jacobsens sølvmedalje og Didrik Tønseths sterke 30 km selv om den ga bare en fjerdeplass, men vi klarer ikke å skjule selvgodheten og kravet om mer, mer og enda mer.

Norge har tatt verdensherredømme i nordiske grener, og vi skal vokte oss for ikke å bli like arrogante og nedlatende som nyrike herskere pleier å bli. Det var en tid da svenskene var rikere enn oss, flinkere i idrett og med en bilindustri vi misunnet dem så innmari sterkt. De reiste til det billige Norge på «sommarlov» i sine Volvo’er og Saab’er. Vi likte brautende svensker bare sånn passe.

LES KOMMENTAR: Snart en moden mann

Lørdag lot jeg meg smelte inn i den menneskeslangen som buktet seg mot entreen og fylte Lugnet skistadion. Et folketog som startet ved 10-tiden og bare este ut i tre timer. En fargerik samling spente mennesker som pratet om forventningene til sine helter, enten det var Petter Northug eller Stina Nilsson.

Faluboer er hyggelig vertskap. Man føler seg velkommen straks man møter den første visesangeren på en provisorisk scene. I en annen sitter bunadskledte kvinner og demonstrerer tradisjonelt håndverk. Rockeband, kvinnekor og en lokal turngruppe med 10-12 åringer. Solistene i koret sang falskt og turngruppa har mye å gå på, men tiltakene føles ekte, inviterende og bygger opp under den gode stemningen.

45 000 tilskuere var innenfor lørdag, 25 000 på en søndag da svenske ikkeøvelser som hopp og kombinert spilte viktigere rolle. Men utøverne, spesielt de som driver med langrenn og kombinert, er ikke bortskjemt med folkemasser. Her føler de seg løftet frem og båret opp Mördarbacken. Kanadieren Alex Harvey sa at publikumsstøtten dempet smerten i lårene.

Svenske og norske flagg rører rundt i den sydende gryten på Lugnet Skistadion. Trykket var enormt da Stina Nilsson og Marit Bjørgen kjempet om sprintmedaljer, og steg enda noen hakk da yndlingen Charlotte Kalla tok teten i den bratteste bakken.

Alle kommer med forventning om å oppleve det magiske øyeblikket; rykket, fotofinishen eller monsterhoppet. Alle ønsker å være vitne til prestasjonen det blir snakket om i tiår. Petter Northugs seier på sprinten var et slikt øyeblikk.

Svenskene har ikke fått sitt evige øyeblikk, men det kan komme allerede på 10 km. Det har aldri sett bedre ut for Charlotte Kalla enn etter at Marit Bjørgen viste svakhetstegn.

Egentlig er det lenge siden svenskene har vært noe stor skinasjon. Storhetstiden var over da Gunde Svan ga seg. Etter hvert er de blitt vant til å nøye seg med smulene etter at naboen i vest har ranet bordet. Etter tre dager hadde Norge fire gullmedaljer. Det er flere enn Sverige har vunnet i noe VM. Sist de vant den uoffisielle nasjonskonkurransen var i 1987. 3 gull, 2 sølv, 3 bronse. Den gang tok Norge ti medaljer, men færre gull enn Sverige. Siden 1987 har Norge vært beste nasjon ti ganger.

Sist Falun hadde VM gjorde Norge storeslem med 14 medaljer. Sverige måtte vente til den aller siste dagen, før Torgny Mogren vant gull på 50 km. I 1974 var det en annen TM, Thomas Magnusson som reddet svenskenes ære på 30 km.

Det er i sannhet en prøvelse å være svensk skientusiast. Optimister som de er, ser de muligheter på begge stafettene og de fire individuelle langrennene. Var jeg svensk ville jeg ikke stolt på Johan Ohlsson, Marcus Hellner eller noen andre.

Det er i dag det må skje. Med drömtjejen Charlotte Kalla. Jeg vurderer å ikle meg svensk mössa og heie på blågult. Kalla fortjener gull, svenskene fortjener det – og det blir dunderstemning på Lugnet.