I juni arrangeres de første europeiske sommerleker i Aserbajdsjan. President Ilham Heydar Oglu Aliyev bruker europalekene til å vise frem Aserbajdsjan som en moderne stat. Han bruker idretten til å gi et positivt bilde av seg og sitt land.

Olympiatoppen har tatt ut 57 utøvere til å delta i europalekene. England sender 153 utøvere, og avisen The Guardian avslørte at Aserbajdsjan betaler laget for å delta i Baku. Ved å sende 6000 utøvere lukker de 50 europeiske nasjonene øynene for at de er med på å styrke et undertrykkende regime. Her fengsler de kritikere, politiske motstandere og journalister helt som det passer seg.

Rasul Jafarov, en aktivist som planla organisasjonen «Sport for rettferdighet» i forbindelse med lekene, ble nylig dømt til seks og et halvt år i fengsel. Det finnes hundrevis av eksempler på kritiske røster som blir straffet med fengsel. Amnesty International har identifisert 20 samvittighetsfanger som sitter fengslet nå. Mange har rømt landet. Motstandsorganisasjoner forfølges, får sine bankkontoer stengt og må gi opp motstanden.

President Aliyevs regime minner sterkt om den gamle Sovjet-staten. Han har sittet ved makten siden 2003 da han i praksis arvet presidentembetet fra faren, og ble sist gjenvalgt med 85 prosent av stemmene. Han anklages for å undertrykke minoriteter og slår hardt ned på alle tilløp til opposisjon. Landet er plaget av massiv korrupsjon og frie valg er en illusjon. Amnesty mener forholdene er sterkt forverret de siste årene.

USAs ambassade beskrev Aliyev som en kriminell mafiaboss i et notat som ble lekket på WikiLeaks nettsted.

Aserbajsjan har brukt et sted mellom 10 og 15 milliarder kroner på anlegg og infrastruktur til Europalekene. På litt lenger sikt ønsker presidenten å pynte seg med sommer-OL. Da Atletico Madrid stormet til ligagull i Spania, var det med «Azerbaijan: Land of Fire» på trøyene. Her har vi å gjøre med en nyrik oljestat som vil leke med de store.

Landets undertrykkende styresett står i grell kontrast til idrettens verdier. IOCs charter flotter seg med begreper som menneskerettigheter, verdighet, fredelig sameksistens, frie valg, solidaritet, fair play og en harmonisk samfunnsutvikling.

Det var organisasjonen av Europas olympiske komiteer (EOC) som vedtok å arrangere lekene i Baku. EOC er i posisjon til å sette press på president Aliyevs manglende respekt for menneskerettighetene. Men det har vært helt stille fra den kanten. Slik kommer idretten i skade for å sende signaler om at undertrykking er greit. Norge blir også en medløper når vi sender en stor tropp til Baku uten å stille krav.

Idrettsutøvernes egne organisasjoner har gått sammen med Amnesty International, Transparency International og supporterorganisasjonene i en koalisjon som legger press på EOC. De ber om at menneskerettighetene etterleves, at miljøet beskyttes og at korrupsjon motarbeides.

Etter alarmerende rapporter fra fotball-VM i Brasil, sommer-OL i Beijing, vinter-OL i Sotsji, fotball-VM i Qatar 2022 og andre store arrangementer, kunne man forvente at idrettens organisasjoner begynte å stille krav til nasjonene om at de mest åpenbare regler og rettigheter respekteres.

Men det blir vel som det pleier: Utøverne konkurrerer og publikum jubler mens hverdagen preges av et nasjonalt sammenbrudd av menneskeverd og rettigheter.

Idretten burde bruke sin innflytelse til å skape endring, men bidrar i stedet til å styrke krtikkverdige maktstrukturer.