Hvis det ikke var for Mike Jensen, kunne Start dratt hjem med alle poengene. Da opphentingen startet var det Jensen for alle pengene, for ikke å si poengene. Han satte opp alle scoringene, det ene forarbeidet mer imponerende enn det andre. Han serverte et par gode muligheter til, men tre målgivende holder i massevis. Det ble 9 på vår børs, og den karakteren er det ikke mange RBK-spillere forunt å se så lang som karrieren er.

Mike Jensen sto selv bak RBKs første målsjanse, og den kom uvanlig sent – første etter 38 minutter. Da hadde RBK sakte men sikkert spilt seg inn i en kamp som Start sjokkåpnet. I den fasen var han viktigst bakover. For det er noe av det store med denne spilleren, at han er omtrent like gode defensivt som offensivt.

I fjor ble det snakket om at Mike Jensen er en av Rosenborgs beste indreløpere gjennom tidene. Den gang syntes jeg det var litt drøyt å trekke sammenligninger med Roar Strand, men nå er også jeg med på den. Hvis dansken fortsetter slik, vil han få sitt eget kapittel i Rosenborgs historiebok.

Det er forunderlig dette at vi skulle få et slikt rivjern av en indreløper fra naboen der sør som verken bruker eller verdsetter indreløperen. Kanskje er det også årsaken til at Mike Jensen ikke får plass på det danske landslaget. De må ha svært gode midtbanespillere hvis de ikke har bruk for denne karen – som for øvrig også fyller kapteinsrollen på fortreffelig vis.

Da det så litt mørkt ut i går så trengte RBK en som kunne gå foran. Kapteinen tok ansvar han.

Tabelltopp med tre poengs ledelse etter bare fem kamper. Selv om forventningene var store før sesongstart, er dette i overkant. Alexander Søderlund har slått til med et brak, selv om han brente tre-fire gode sjanser. Bare ett mål mangler på at RBK har fire i snitt pr kamp. Det er slike statistikker som gjør trønderen stolt. Rosenborg skal ikke bare vinne, de skal gjøre det på en måter som er nedfelt i Lerkendals sjel.

Nå som spillerne blir drillet i tydelige roller, viser det seg at benken holder mål den også. Uansett hvem som kommer inn, så innfrir de. Spillemessig sjarmerer RBK også motstanderne, slik de gjorde for 20 år siden.

Men det er grunn til å være edruelige til RBK har møtt flere gode lag. Hittil har det vært bare bunnlag på den andre siden av banen, med unntak av Strømsgodset som klarte uavgjort.

For selv om Start fikk skikkelig stryk etter hvert, viste de at det er mulig på demme opp for RBKs angrepsspill. Lenge sto de støtt med to flate firere og korte avstander. Da virker RBK-spillerne både tafatte og rådville. Lite bevegelse og dårlig balltempo preget mye av første omgang. De to eneste sjansene kom helt på tampen, da noen av Start-spillerne begynte å vise tretthetstegn.

Vi kommer til å få noen slike kamper der gjestene demmer opp med alt de har foran eget mål. Spill mot etablert forsvar har vært en utfordring også i gode RBK-dager.

Det var et par andre lærepenger å ta med seg. Laget må være på perrongen når toget går. Det var de ikke mot Start. Og til slutt. Arroganse straffer seg fort. Så god er ikke RBK at de kan trikse å trikse og leke med ballen.

13 poeng av 15 mulige. 57 målsjanser på fem kamper, nesten fire mål i snitt per kamp og et forsvarsspill av beste merke. Helt strålende! Og søndag får vi bekreftelsen på hvor bra dette laget er.