Det var en noe mer ettertenksom og moden Petter Northug som stilte til intervjuer etter Falun-suksessen. Hadde fjorårets alvorlige ulykke gitt skikongen nye perspektiver på livet? Han var ikke fullt så rapp i kjeften som i skiløypa lenger, og kritikken mot svenskene var tatt noe ned. Etter det vel regisserte mediemøtet med en angrende Petter etter fyllekjøringen, har fokuset ligget på trening og konkurranser. Etter VM har han knapt snakket med media. Og ikke med skiforbundet heller.

I den grad Northug nå snakker, er det i ulne og tvetydige vendinger. Som den ekstremt tålmodige skiløperen han er, med enorm tro på egne ferdigheter og taktiske opplegg, venter han på muligheten. På at konkurrentene eller skiforbundet skal gjøre det første utfallet. Og bomme. Det skal enorm selvtillit og innflytelse til for å gjøre akkurat det. Han vet så utmerket godt at når han leverer i løypa, så gjør han nesten som han vil utenfor. Med vinterens bakteppe står han sterkere enn noensinne. Folk elsker utøvere som reiser seg fra nederlag og skuffelse. At de også gråter en skvett, skaper bare enda mer entusiasme.

TIPS OSS: Har du innspill til vår maktserie? Ta kontakt her

Noen vil sikkert spørre om vår kåring av Northug mer baserer seg på persondyrking og mediegimmick enn at han faktisk har innflytelse på idretten. Vi var likevel aldri i tvil om at Petter Northug hører til høyt oppe på listen. Han er et nasjonalt ikon, som gjennom sine valg har endret spillereglene i nasjonal skiidrett. På sikt kan skiidrettens tilpasning til toppidrettsutøvernes egne opplegg og avtaler få konsekvenser for idrettens finansieringsgrunnlag og måten å organisere seg på. Vi ser allerede at flere utøvere vil benytte seg av «Northug-modellen». Vi ser også tendenser til en amerikanisering av idrettens måte å finansiere og organisere seg på. Dette ville neppe skjedd uten Northugs press.

Det er ikke alltid like lett å få tak i hva Petter egentlig mener. Han sier for eksempel at han ikke trodde han var på maktlisten i det hele tatt, men samtidig overrasket dersom han bare ble nummer to. Han sier han overlater til andre å snakke, mens han lar skiene snakke for seg. Han mener at han ikke har ønske om annen innflytelse enn det som gjør han til en bedre skiløper. Det er likevel ingen tvil om at Petter både skaper og dyrker konfliktene over tid, men han er smart nok til å sende faren John eller sine nærmeste i støtteapparatet i krigen. Han tar aldri diskusjonen selv.

Men ingen skal være i tvil om at alle avgjørelser som tas av Team Northug har vært til sluttgodkjenning hos Petter.