Vi trodde vendepunktet kom med Høgmo, Hamrén og Jönsson, men akk! Det ble bare korte oppturer. Torsdag 27. august 2015 har bedre odds for å bli starten på en ny storhetstid, fordi strukturene og helheten er på plass.
Det går så det griner i serien, og RBK skal spille semifinalen hjemme på Lerkendal. Jeg forskutterer én tittel og det kan fort bli to. Vel og bra det, men i et langsiktig perspektiv er torsdagens kamp den viktigste. Og det er ikke bare på grunn av de 50 - eller var det 60? - millionene som ligger i potten.
For Rosenborg har tømt pengebingen og trenger sårt friske midler. Pengene fra Europaligaen gir trener og sportslig leder det nødvendige handlingsrommet for å utvikle laget og klubben etter sine visjoner.
Minst like viktig er det at spillerstallen får internasjonal erfaring. Bortekampen i Bucuresti var en advarsel om at det fortsatt kan være et stykke opp til det europeiske midtsjiktet. Rosenborg var ille ute å kjøre den første timen. Hvis rumenerne hadde hatt like god uttelling som RBK, og fått et offsidemål godkjent (slik Rosenborg gjorde), kunne resultatet blitt stygt.
Hvis vi legger følelsene litt til side for et øyeblikk og ser nøkternt på det, så er Rosenborg fortsatt bare lederlaget i en dårlig liga. Steaua tok våre beste menn på tempo og ikke minst på duellkraft. Kanskje gjør vi klokt i ha dette i bakhodet. En høst med regelmessige kamper på godt internasjonalt nivå, vil gjøre noe med hver enkelt spiller og ikke minst med kollektivet.
Midt på 90-tallet så vi hvordan utviklingen skjøt fart da RBK omsider fikk innpass i mesterligaen. Gjennombruddet skjedde i Istanbul for ganske nøyaktig 20 år siden. Ganske kjapt tok laget det internasjonale nivået. Mesterliga-kampene drev opp tempoet. Når RBK kom tilbake til serien overkjørte de motstanderne på farten og tempoet fra internasjonalt nivå.
Ti tusen troll nesten på vei til Ullevaal
En økonomisk buffer gir også muskler til å stå imot en del av de mindre seriøse budene som vil komme. Noen spillere blir solgt, og det vil være sunt med litt utskifting. Nye fjes med andre kvaliteter tilfører energi og dynamikk til spillergruppa.
Hvis Rosenborg skal spille i mesterligaen neste år, noe som er et soleklart mål, er en høst i Europaligaen den beste forberedelsen. Dagens mannskap har mange kvaliteter, men hvis det er noe de har lite av, så er det erfaring med kamper på høyt internasjonalt nivå. Den erfaringen de kan skaffe seg i høst kan bli verdifull.
Som en vis mann pleier å si: Det er en ting å kvalifisere seg for Europa, men man skal være god nok til å spille der også.
Et spennende trekk ved dette mannskapet er den voksende selvinnsikten. Da treneren kom til garderoben i pausen i Steaua-kampen, var spillerne i full gang med å finne ut hva de måtte rette på. Diskusjonen beskrives som et vepsebol. Det er en tilfredsstillelse for treneren å se spillergruppa i en faglig diskusjon som summer av engasjement.
LES OGSÅ Rekdal tok feil i alt
Interessant er det også å se hvordan gode spillere vil til Rosenborg igjen. Yann Eric de Lanlay vil vise seg å bli en strålende signering, selv om han sliter litt med treningssjokk akkurat nå. Anders Konradsen har tøffheten og erfaringen RBK trenger i Europa. Å få hjem en spiller fra en av de fem store ligaene for småpenger, er et scoop. Intet mindre.
Hvis vi tar fugleperspektivet over Lerkendal, så ser vi at Rosenborg trener bedre, vinner mer, spiller underholdende fotball igjen og er i ferd med å få orden på den skakkjørte økonomien. I sum handler dette om en vellykket sammensmelting av strukturer og ambisjoner. Vi ser en klubb som er i takt med seg selv og sitt tankegods. Den tar med seg det beste fra fortiden inn i fremtiden.
Undertegnede har latt seg rive med av korte oppturer og heldige resultater til å spå vendepunktet flere ganger. Så feil kan det gå når følelsene får styre. Klubben trenger annen ballast enn følelser. Nettopp fordi strukturene og de kloke hodene er på plass, er det grunn til å tro at dette kan bli vendepunktet vi har ventet på i ti år.