Kolstad-treneren er ikke nådig når han beskriver sin egen innsats som aktiv.
- Jeg var dørgende lat. Jeg møtte opp for å bli trent, sier han ærlig.
Hadde spillerne hans vist like liten vilje til å trene som han selv gjorde i guttedagene i Sparbu og Steinkjer, ville det vært god grunn til å tvile at den nyopprykkede klubben vil nå målet sitt som er å etablere seg i årets eliteserie.
- Jeg fikk et kultursjokk da jeg kom til Trondheim for å spille håndball. Her ble det stilt krav, og jeg ble utfordret, sier Gomo (28).
Nå er det han som stiller krav. Tøffe krav.
- I fjor trente Kolstad i førstedivisjon like mye som de beste i eliteserien.
I lære hos pappa Sagosen
Onsdag kveld leder Stian Gomo Kolstad til eliteseriedebuten mot Halden i Trondheim spektrum. En oppkjøring med tøff matching er unnagjort. Smaken på et liv som håndballtrener fikk han da møtte Erlend Sagosen, faren til landslagskomet Sander Sagosen, i trondheimsklubben Charlottenlund.
Slik ble Sander fra Charlottenlund best i verden
- Der lærte jeg å bygge opp en treningsplan som bygger på en lagsmodell. Det er blitt en rød tråd hos meg som trener, og denne måten å tenke på er blitt forsterket gjennom samarbeidet med Valery Putans, sier Gomo.
Det er godt mulig han er den yngste hovedtreneren i herrenes eliteserie. Ja, han kommer i alle fall ikke på andre som er yngre i farta.
- Kanskje Tom-Eirik Skarpsno i Haslum håndballklubb, foreslår han, men Skarpsno er 81-modell og Gomo er født på årets siste dag i 1986.
- Egentlig var det tøft gjort av Kolstad å satse på meg. Det er mange gode trenere, og jeg er takknemlig for at de tør. Jeg mislyktes med opprykket det første året som ansvarlig hovedtrener, sier han.
Samtidig var det en erfaring han vokste på. Også samarbeidet med Sven-Tore Jacobsen.
- Det var spennende. Jeg liker å oppsøke miljøer som utfordrer meg, sier han.
Alvorlig arbeidsulykke
En arbeidsulykke i 2009 satte definitivt stopp for Gomos egen karriere. Han var keeper og ruvet ikke akkurat mellom stengene, men andre egenskaper hadde ført ham til 1. divisjon.
- Jeg er ikke atletisk, men har gode taktiske forutsetninger. Og jeg er verdens dårligste taper, sier han.
Men så var det den nevnte latskapen. Og ulykken.
- Jeg var på jobb for Polygon og sanerte asbest. Det var tøft, fysisk arbeid og jeg trivdes godt. Så ramlet en murvegg over meg, forteller Gomo.
Det ble tre brudd i kragebeinet, to brukne bein i en fot og ødelagt leddbånd i vrista.
- Det ble to uker i rullestol og gips og krykker i ti uker. Veien tilbake til trening ble for late Gomo. Jeg fikk ikke gjort treningsjobben som kreves ved siden av, sier han.
Dermed tok han valget:
- Jeg skjønte at det som ga meg mest var å gi noe for de unge guttene som ville bli gode håndballspillere.
Lar seg ikke imponere
En rød trød i Gomos treningsfilosofi, er at treningene skal være håndballrelatert.
- Jeg blir ikke imponert over maksstyrken en spiller kan vise til i knebøy. Det som er relevant er at de har beinstyrken til å sette finter og til å stå imot i forsvar.
Derfor spør han spillerne sine når de foreslår øvelser:
- Hvorfor trener du på dette?
Da bør de helst ha et godt svar. Skal du bli god håndballspiller, må du lære å ta de rette valgene. Og de skal passe i Gomos spill som bygger på et solid 6-0-forsvar og hurtig ankomst.
- I år har vi utviklet grunnspillet vårt i angrep. Vi har brukt mer tid på spill i etablert angrep. Vi øver på å holde riktig tempo i spillet vårt, og for å klare det, mener jeg spillerne må ta 100–200 valg per trening, sier han.
Det svakeste ledd
- Hva er god håndball?
- Kollektiv håndball. Vi er ikke bedre enn det svakeste leddet, sier Stian Gomo.
-Skal være gode forbilder
Erkjennelsen gjør at han dyrker det kollektive. I Kolstad skal alle bli sett.
- Vi håndhilser alltid på hverandre når vi treffes, sier han.
Hans ambisjon er være trener på internasjonalt nivå. Men det ligger noen år fram i karriereplanen. Nærmere bestemt åtte år.
- Jeg har mange delmål. I år tar jeg trener 3-utdanningen som en av 52 trenere, sier han.
- Du takket nei til å bli juniorlandslagstrener i år?
-Ja, men det var smigrende å bli spurt.
Men nå er det Kolstad som gjelder.
Gomo takket nei til jobb for landslaget