– I forhandlingene sa jeg at vi måtte ha en hage til henne, og at vi måtte ha en bil med god plass i bagasjerommet. Det går mye til Lykke, det gjør det. Det er akkurat som med en unge. Man må forholde seg til at det er sånn det er, sier Camilla Herrem til Adresseavisen.

Hun snakker om enkelte av kravene i kontraktsforhandlingene med rumenske Baia Mare. Én ting er at alt skulle fungere for Herrem og ektemannen Steffen Stegavik. Den 15 måneder gamle hunden Lykke måtte også ha sitt.

– Det blir spennende å se hvordan det blir for henne, med en ny plass. Hun er så vant til dette, sier Herrem, og tenker på leilighetslivet på Ila.

Ikke redd for fremtiden

I dag flytter håndballparet, pluss hunden, til Romania og Baia Mare for å leve av håndballen. De har fått tilsendt bilder av huset de skal bo i. Det er alt de vet om det.

– Vi har ikke peiling på hvor det ligger, for å være helt ærlig. Så godt kjenner jeg ikke plassen. Men det så fint ut på bildene, i hvert fall.

– Baia Mare tar godt vare på spillerne sine?

– Ja, det virker sånn til nå.

Det er ikke uvanlig at det kommer nye hardtsatsende lag fra Øst-Europa, for så at bakmennene med pengene forsvinner ut etter noen år. Det bekymrer ikke de to.

– Om det varer i tre år, så varer det i tre år. Sånn er det bare. Vi skal ikke bosette oss i Romania, og det er ikke noe problem å flytte hjem igjen. Men vi får oppleve noe, og vi blir de første norske som spiller håndball der, sier Stegavik.

Kan ett ord

Herrems lag er i Mesterligaen, og har havnet i gruppe med Larvik. Stegaviks lag havnet midt på tabellen forrige sesong. Nå satser de stort med herrelaget, og har hentet inn en fersk dansk trener i tillegg til to kroater og to serbere. Herrems lag er fullt av verdensstjerner, blant annet Brasils landslagskeeper Barbara Arenhart, som tidligere har spilt for Byåsen.

Lagene samles kun dager etter at Stegavik og Herrem har ankommet byen. De har foreløpig ikke tatt språkkurs, men planene er der.

– Det er en del av gamet når man først drar nedover. Man må lære litt, sier Stegavik.

– Jeg kan ett ord, supplerer Herrem.

Ikke overraskende egner det seg ikke på trykk.

Stegavik var lei

Herrem besøkte den rumenske klubben tidligere i år. Stegavik har fortsatt ikke vært der.

– Jeg har ikke peiling på hva som møter oss der nede. Jeg er bare glad for at jeg kan gjøre noe annet. Man blir litt lei av de samme norske hallene, og de samme spillerne å spille mot. Jeg ser bare positivt på det, sier han.

– Du var den som var lettest å overtale?

– Det var ikke så vanskelig det, nei. Det skal bli godt å prøve noe nytt. Jeg har holdt på i Norge i ti år, og man kommer lett i en vane. Det er greit å bryte opp den litt, og kanskje finne ut hva potensialet ditt er når du er ute og får trene to ganger om dagen – og ikke jobbe ved siden av. Samtidig møter man nye spillere, så da kan man spille på det man er god på, sier han etter å ha vært én sesong hjemme i Trondheim for å forsøke å hjelpe Kolstad opp i eliteserien.

Trenger utfordringen

Det prosjektet lyktes ikke i første omgang, og Kolstad må klare seg uten playmakeren i forsøk nummer to. Byåsen mister sin aller største stjerne, men Herrem hadde behov for å utfordre seg selv.

– Det er ikke bare jeg som blir venstrekant. Baia Mare har en til som er på det rumenske landslaget, og som er knallgod. Jeg kommer til å sitte mye mer på benken nå enn noensinne, men jeg må ta det som en utfordring og vise at jeg er bedre enn henne. Det er det jeg må prøve å vise til trenerne, og det er gøy med den konkurransen. Da må man være på tå hev hele tiden. Det blir noe helt annet enn i Byåsen, sier hun.

Blant alle flyttekassene i leiligheten på Ila kjenner Herrem at det blir rart å flytte fra Trondheim. Men hun blir glad av å tenke på at Stegaviks danske trener tar med seg kona til Romania.

– De har tre hunder, og da jeg fikk vite det, tenkte jeg at det er fint for meg. For da kan Lykke få noen venner også. Alle har ledd av meg når jeg har sagt det, men jeg synes det var kjekt å høre, sier hun og smiler.