Klubbens eiere, medlemmene, bør kreve mer av RBK enn at de skal være norgesmester i å sparke trenere. De bør grave dypere og lete etter den egentlige årsaken til at RBK skjemmer seg ut som verst i klassen.

Når så du forresten sist en rosenborger med glimt i øyet og godt humør? Noe har gått alvorlig galt på Lerkendal, og alt kan ikke være Per Joar Hansens skyld.

Klubben fremstår humørløs, men full av motsetninger. Det virker som de fleste bærer på en frykt for hva neste uke og neste kamp skal bringe. Til spillernes forsvar skal sies at det ikke er lett å prestere på en arena der gravalvoret og angsten rår.

Da styret avsatte Per Joar Hansen skjøt de seg i beinet. Aldri har klubben hatt bedre referanser for å ansette en trener. De burde kjent Per Joar Hansens sterke og svake sider fra egen klubb og samarbeidsklubben Ranheim. De hadde alle forutsetninger for å treffe med denne ansettelsen. De valgte Perry foran Ronny Deila.

Med den dårlige kjemien mellom trenerteam og sentrale spillere var utgangen på Hansens trenergjerning i RBK gitt. Fra Meråker ga Per Joar Hansen ga sin eks-arbeidsgiver noe å tenke på i en imponerende saklig fremstilling av klubbens utfordringer.

Det første spørsmålet jeg stiller meg er hvordan Erik Hoftun kan fortsette som sportslig leder etter dette. Han, som i sin tid frontet spilleropprøret som tvang frem Ola By Rises avgang i en sesong der de vant seriemesterskapet, har siden avsatt Rosenborg-trenere han selv har ansatt, tilsynelatende uten noen gang å vurdere sin egen stilling.

Hoftun har hentet trenere med vidt forskjellig filosofi. Hvis det er noen som finner den røde tråden i sportssjefens ledelse, vanker det premie. Paradoksalt nok var det vel egentlig bare Nils Arne Eggen han ikke ville ha?

Når kulturen i Rosenborgs sportslige avdeling er blitt som den fremstår, en sutre- og misnøyekultur, så er også det noe Erik Hoftun må svare for. For ikke å snakke om spillerkjøp uten trenerens medvirkning.

Lederne mistet grepet og klubben ble spillerstyrt. Det er trenerens ansvar, men også Hoftuns. Han kan ikke bare ta æren når ting lykkes. Men i Rosenborg er det blitt en tradisjon når motgangen melder seg at de dytter skylden over på en trener som står alene og vakler.

Hoftun sitter for øvrig i en antikvarisk stilling som andre klubber har forlatt. Det er vel nesten bare i Rosenborg at treneren rapporterer til sportslig leder. I andre klubber sitter sportslig leder i en administrativ stilling under treneren. Nå gir styrelederen håp om endring på det punktet.

Etter alle de mislykkede treneransettelsene er det kanskje på tide at noen av de som har sittet lengst vurderer om de har mer å tilføre denne klubben.

I Vålerenga stilte styret sine plasser til disposisjon i en sak som kan sies å være mer beskjeden. I RBK får man inntrykk av at folk klamrer seg fast til ripa enten de sitter i sport, administrasjon eller styre.

Valget av Kåre Ingebrigtsen skal jeg være forsiktig med å mene for mye om. Slik jeg kjenner Kåre er han en humørspreder som kan trengs akkurat nå. Her handler alt om å utløse den energien som har vært savnet den siste tiden.

Ingebrigtsen kunne ikke fått en tøffere start. To seire så er RBK i støtet både i serie og cup. To tap så er det bare smulene igjen å kjempe om.