Godt humør har alltid vunnet hjerter, og det kan vinne fotballkamper også. Med litt tur kunne humøret vunnet over serielederen i går. For første gang på lenge så vi RBK-spillere med brystkassa frem.

Tapet i Molde bød på noen aha-opplevelser og mye nyttig lærdom.

Rosenborg fremsto som forvandlet med humøret og spillegleden på plass igjen. Gode vibrasjoner utløser energi og gir en mer offensiv innstilling. Det kler et lag med Rosenborgs ambisjoner og historie. Kåre Ingebrigtsen er ingen taktiker i klasse med José Mourinho, men han er trolig en bedre humørspreder. Kåre ler av gravalvoret og akkurat nå fremstår han som den lynavlederen en såret og ydmyket spillergruppe trenger.

Den andre lærdommen er vel så viktig. Før pause så vi at det er fullt mulig å spille Eggen-fotball fortsatt. Man må være enige om prinsippene og våge å flytte opp folk. Det var tut-og-kjør igjen og serielederen ble engstelig og vaklet på hjemmebane.

Vi så et Rosenborg-lag som våget å stå høyt og gjenvant ballen gunstig. Som ved et trylleslag var det slutt på den endeløse rekken av tversoverpasninger. RBK kastet ikke bort tiden med balltrilling og langsomme løp med ballen i beina. Endelig ble ballen spilt i lengderetning og i rom, og slik fikk RBK den fremdriften som har vært så sårt savnet.

Når kantspillerne slo sine innlegg, så sto det både tre og fire hvitkledde i Moldes 16-meter. Forskjellen på lagene i går besto blant annet i at Molde satte sine sjanser, mens RBK brente dem. Noen ganger handler det like mye om flaks som dyktighet. Molde er et godt lag i flyt, mens RBK sliter litt med selvtilliten.

Jeg tipper at Nils Arne Eggen var ganske fornøyd der han satt i sofaen hjemme på Fannrem og så et lag som spilte den angrepsfotballen han forfektet. Han så et lag som våget å være Rosenborg og tidvis spilte overraskende god kollektiv angrepsfotball.

Om vi tar motstanden i betraktning, og kampens betydning, våger jeg påstanden at RBK spilte sin beste omgang fotball på svært, svært lenge.

Fortsetter de slik kan de vinne tilbake publikum på Lerkendal, selv om resten av sesongen er en kamp om sølvet.

Like positivt er det ikke at RBK bekreftet at de ikke klarer å holde nivået en hel kamp. Det etterlater tvil om laget egentlig er godt nok trent.

I tillegg er det for mye defensivt slurv. De slipper stadig inn mål som man forventer at spillere på dette nivået skal luke bort.

Vi gratulerer Molde med gullet etter halvspilt sesong. Rollene er byttet. Molde har tryggheten som avgjør de jevne kampene. De har flere naturlige målscorere og de er flinkest i klassen til å kjøpe og utvikle spillere til sin spillestil.

I går lærte RBK hvor lista ligger for 2015. Heldigvis er det ikke så langt opp som tabellen indikerer.