Dette er en av verdens mest spektakulære kjøreturer

Sprekinger i alle fasonger valfarter til Stelvio-passet 2757 meter over havet.

BRATT: Veien opp fra Prato i øst er virkelig ikke for pyser. Dalsiden blir brattere og brattere jo nærmere Stelvio du kommer. Foto: THORKILD GUNDERSEN

Saken oppdateres.

En syklist skjærer grimaser og presser seg opp de siste høydemeterne til Stelvio-passet. Han har tråkket opp fra Bormio og tilbrakt de siste fire timene i en sammenhengende motbakke, bestående av et utall hårnålssvinger.

Forhåpentlig har han greid å nyte de vakre omgivelsene. For dette er Alpene på sitt aller vakreste, med snøkledde fjelltopper som kulisser, selv midt på sommeren.

Blant landeveissyklister regnes Stelvio-passet som en skikkelig manndomsprøve. Bormio er mest kjent som vintersportsby, med blant annet verdenscup i utfor, men det er også et glimrende utgangspunkt for syklister om sommeren.

HØY PULS: Bormio er et glimrende utgangspunkt for syklister om sommeren. Foto: THORKILD GUNDERSEN

Ruta til Stelvio-passet kan for eksempel være Bormio – Umbrail Pass-Mustair- Prato–Stelvio og tilbake til Bormio. Klarer du den, har du tilbakelagt 3300 høydemeter og en ti mil lang sykkeltur.

En stor prestasjon, men med en bonus som gir deg langt mer utbytte enn bare treningen: Naturopplevelsen er intet mindre enn formidabel!

Nervene i høyspenn

Sykkelturen opp til Stelvio kan starte enten fra Bormio i vest, eller fra Prato i øst. Veien opp fra Bormio er mest brukt, og gir en fantastisk utsikt over et stort område av Alpene, nord i Italia.

Veien ble bygget i perioden 1820–1825, og er ikke endret stort siden. Det var det østerrikske imperiet som bygget fjellveien over Stelvio-passet, for å forbinde Lombardia i vest med resten av Østerrike.

Starter du klatringen fra Bormio-siden, skal du gjennom 48 hårnålsvinger på vei opp.

Stelvio-passet

Fjellpass på grensen mellom Sveits og Italia

2757 meter over havet

Europas nest høyeste asfalterte vei

NB: Veien opp er åpen kun i perioden juni-september

SOUVENIR: Har du syklet opp til 2757 meter, fortjener du definitivt en sånn trøye. Foto: THORKILD GUNDERSEN

Men ikke begynn å telle den første svingen du kommer til. Det er nemlig mye mer enn 48 svinger totalt.

Og ikke stress, det er langt opp. Du er nødt til å stoppe iblant, ta frem telefonen og ta noen bilder, og bare nyte utsikten.

Flere reisesider kaller denne veistrekning «one of the most spectacular high altitude roads in the world».

Komme seg dit

Du er avhengig av leiebil–hit går ingen tog eller busser

Flyplassene i Zürich og Milano er ca. fire timers kjøring unna

Norwegian flyr direkte fra Oslo til Milano, SAS til Zürich

FOLKSOMT: Om sommeren kryr det av folk på Stelvio-passet–en herlig blanding av syklister, skiløpere og motorsyklister. Foto: THORKILD GUNDERSEN

Oppstigningen fra øst, fra byen Prato, er om mulig enda råere. Oppstigningen er på 1800 meter, og herfra er det enda brattere opp til Stelvio.

Særlig den siste biten, der sikksakk-veien klorer seg fast i en stupbratt fjellside. Her skal du være ekstremt forsiktig, enten du kjører bil eller sykler. Får du hjulet utenfor den smale veien her, vil du garantert falle til du ligger i bunnen av dalen.

Denne veien anbefales ikke for folk med høydeskrekk eller svake nerver!

Syklister bør huske å ta med seg mat og drikke, det er dårlig med kiosker langs veien. På toppen smaker det godt med en bratwurst–og da bør du ha med kontanter. Mannen bak grillen tar ikke kort.

VAKRE OMGIVELSER: Alpene på sitt aller vakreste, med snøkledde fjelltopper som kulisser, selv midt på sommeren. Foto: THORKILD GUNDERSEN

EKSTREMHØYDE: Langrennsløypa på breen kan tilby nysnø i september, og har sitt høyeste punkt på hele 3450 meter over havet. Foto: THORKILD GUNDERSEN

Høyeste skisporet i Europa

Det er aldri godt å vite om veien opp til Stelvio-passet er åpen. Det kommer an på været den dagen du kommer.

I utgangspunktet er veien åpen i perioden juni-september, resten av året er den nedsnødd og stengt. Her er det altfor farlig å kjøre store brøytebiler.

Bo der:

Det finnes en liten håndfull hotell på Stelviopasset, de største har alle fasiliteter.

Hotel Privio har en stor restaurant, sportsbutikk, svømmebasseng, treningsrom, mm.

Andre hotell: Albergo Folgore, Quarto Pirovano, Albergo Tibet og Hotel Passo Stelvio

MANNDOMSPRØVE: Veien opp fra Prato i øst er virkelig ikke for pyser. Dalsiden blir brattere og brattere jo nærmere Stelvio du kommer. Foto: THORKILD GUNDERSEN

VANDRERENS MEKKA: Fotturister kan velge mellom et utall stier, med utsikt i alle retninger. De aller ivrigste syklistene bytter fra racer til terrengsykkel, og tråkker innover fjellet. Foto: THORKILD GUNDERSEN

Det hender også den er stengt i juni og juli, hvis det har snødd på toppen.

Og nettopp snøen er en vesentlig grunn til at så mange elsker Stelvio. Fra passet går det nemlig en gondolheis opp til en isbre som kanskje er Europas flotteste sommerskisenter.

Hit reiser mange norske alpinklubber på treningsleir i august og september, og du har hele ni kilometer med nedfarter å velge mellom.

Rett øst for alpinbakken kjøres det opp skispor for langrenn, etter samme sikksakkmønster som i Val Senales. På 3400 meter er Stelvio-breen det høyeste, preparerte skisporet i Europa. Stadig flere landslagsløpere legger sin første snøsamling hit opp.

Da bor man gjerne nede i dalen, i Livigno, hvor man trener de harde øktene. Her oppe handler det om å holde intensiteten nede. Det er fort gjort å gå på en høydesmell.

GRENSEPUNKT: To vandrere er på vei mot toppen «Dreisprachspitze», der grensen mellom Sveits og Italia går. Foto: THORKILD GUNDERSEN

Det er faktisk slik at man blir kortpustet av å gå to trapper opp på hotellet på Stelvio-passet. Da sier det seg selv at man må være forsiktig i skiløypa, som ligger enda syv hundre meter høyere opp.

På denne breen kan du oppleve nysnø og blå ekstra-føre i august og september, hvor ellers kan man finne det i Europa?

Fottur og krigshistorie

Er du ikke begeistret for hverken sykkel eller ski, men foretrekker å ta beina fatt, er Stelvio et fantastisk utgangspunkt også for deg som vil vandre i fjellet.

Sjekker du inn på et av Stelvios hoteller, kan du lage deg dagsmarsjer så korte eller lange du vil–uansett har du milevis utsikt i alle retninger. Men ikke vær altfor ambisiøs, hjemturen kan fort bli lang og tung i den tynne lufta. Og været skifter raskt.

HØYDEPUNKT: Stelvio-passet består av en liten klynge hoteller og restauranter. Veien over toppen ble åpnet i 1825. Foto: THORKILD GUNDERSEN

Dette fjellområdet har en veldig spennende krigshistorie. Frem til 1. verdenskrig møttes grensene til Østerrike, Sveits og Italia på en fjelltopp rett øst for Stelvio – «Dreisprachspitze» (trespråkstoppen).

I 1915 erklærte alliansen Østerrike/Ungarn krig mot Italia, og da kom det til en merkelig situasjon oppe på Stelvio; italienske og østerrikske tropper skjøt på hverandre–over terroritoriet til det nøytrale Sveits. En sveitsisk soldat ble drept, og spenningen var intens mellom de stridene partene, gjennom kalde vintre og korte somre.

ELDORADO FOR FJELLGEITER: Området rundt Stelvio-passet hadde flere trefninger i 1. verdenskrig, mellom Italia og Østerrike/Ungarn. De kan du lære mer om på informasjonstavler langs stiene. Foto: THORKILD GUNDERSEN

I dag ligger selve passet kun på italiensk side, men det tar bare et kvarter å gå opp til Dreisprachspitze, som på italiensk kalles «Rifugio Garibaldi». Her går dagens grense mot Sveits.

Fra toppen er utsikten enda mer spektakulær enn fra Stelvio, og du kan spasere videre innover fjellet i ikke altfor bratt terreng. Flere steder er det satt opp informasjonstavler om dramatikken som utspant seg akkurat her under 1. verdenskrig.

Dermed skulle også den historieinteresserte ha fått sitt. Påfyll av kunnskap–i tillegg til store mengder frisk luft og uforglemmelige synsinntrykk av Alpene på sitt vakreste.

Gikk du glipp av disse?