IKKE FOR PYSER: Turen til toppen av Hamarøyskaftet (612 m.o.h) krever kanskje litt luftig klatring, men underveis er det mange brede mellompartier hvor man kan nyte utsikten. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

I skyggen av Lofoten tilbys rå, uberørt kystnatur – minus turistene

Det er 100 år siden Knut Hamsun utga den nobelprisvinnende romanen Markens Grøde. Vi dro til barndomshjemmet Hamarøy for å oppleve naturen som preget Hamsuns liv og forfatterskap.

I tiden etter åpningen i 2010 var Hamsunsenteret jevnlig på lister over landets både styggeste og vakreste bygg.

Syv år senere forblir «det svarte tårnet» et av Norges mest omdiskuterte landemerker, der det troner 25 meter høyt over breddene av Glimma og Presteidstraumen.

Selv Hamarøys tidligere ordfører hadde en gang sine tvil.

HAMARØY: Snakker man om reisemålet Hamarøy er det Hamsun som oftest står i fokus, men naturen fortjener også oppmerksomhet. Området er et turvennlig tverrsnitt av norsk natur: fra fjell og vidde til skogsområder, øyer og skjærgård. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

WOW: Morgenstemning på Sommersel. Ikke glem staffeliet … Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

– Jeg syntes bygget var stygt, rart og fremmed, uttalte Rolf Steffensen i kjølvannet av åpningen.

– Det var rett og slett vanskelig å ta på alvor, man lurte på om noen drev gjøn med oss.

POSTKORT: Hamarøys sterkeste postkortfaktor finnes på Tranøy fyr. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

TVERRSNITT: Hamarøy er som et tverrsnitt av norsk natur: fra fjell og vidde til skogsområder, øyer og skjærgård. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

I dag ser jeg jo at Hamsunsenteret passer forfatteren perfekt.

Mannen bak prosjektet, amerikanske Steven Holl, beskrev selv den kontroversielle tilnærmingen som «en konkretisering av en Hamsun-skikkelse i arkitektonisk forstand», som innebærer både ytre og indre konflikt.

– En slagmark for usynlige krefter, sa Holl.

Med andre ord – akkurat som forfatteren selv.

– Et nærvær i naturen

Slik starter Knut Hamsuns nobelprisvinnende roman Markens Grøde, hvor vi følger gården Sellanraas utvikling, fra en enkel jordgamme til et gårdsbruk.

Boken ble skrevet i løpet av de seks årene (1911 – 1917) da Hamsun og kona Marie Andersen drev gården Skogheim på Hamarøy, og blir ofte tolket som en av hans store hyllester til naturen.

HAMSUN: Hamarøys mest berømte borger hadde et ambivalent forhold til barndomshjemmet, selv om han senere i livet returnerte som etablert forfatter. – På en eller annen måte hadde landskapet og kulturen og menneskene etset seg inn i han, forteller nestleder på Hamsunsenteret, Arne Andre Solvang. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

HØYDEPUNKT: Solnedgang ved Tranøy fyr er et av Hamarøys høydepunkter. Drar vestover herfra, og du vil etterhvert ankomme langt mer turistbelastede deler av Nordland. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Hamsun kom først til Nordland tre år gammel, da familien emigrerte fra trange kår i Gudbrandsdalen.

Til tross for det ambivalente forholdet Hamsun hadde til Hamarøy har naturen alltid vært en sentral del av forfatterskapet.

– For oss som bor her er det et gjenkjennelig landskap som skildres i Hamsuns litteratur, forteller nestleder på Hamsunsenteret Arne André Solvang.

  • Fikk du med deg denne herlige veien?

NATURBESKRIVELSER: Nestleder ved Hamsunsenteret, Arne Andre Solvang, sier det er en sterk gjenkjennelse i Hamsuns naturbeskrivelser. – Med Hamsun så man en ny måte å skrive om natur på, sier han. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Vi står på taket og ser østover, mens en frisk sommervind rasler i bambusstokkene.

Fra denne høyden ser vi Hamarøys landskap som et tverrsnitt av norsk natur: fra fjell og vidde til skogsområder, øyer og skjærgård, alt samlet i en liten og uberørt gavepakke.

RÅTT: Hamarøy tilbyr den rå, uberørte kystnaturen Nordland og Lofoten er blitt berømt for – minus turistene. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

LANDEMERKE: Hamsunsenteret skapte stor debatt både før og etter åpning i 2010, og forblir Hamarøys mest gjenkjennelige landemerke. Arkitekten Steven Holl lot seg inspirere av Hamsuns komplekse, konfliktfylte karakterer når bygningen ble tegnet. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

– Med Hamsun så man en ny måte å skrive om natur på, forteller Solvang.

– Han står ikke bare å betrakter, han trer inn i naturen, gir den egenskaper, en slags besjeling. Han klarer å skape stemning og magi rundt landskapet som ingen hadde greid før.

UTSIKT: Denne delen av norskekysten har vokst stort som reisemål de siste årene, men du skal først krysse vannet mot vest for oppleve tung trafikk i sommermånedene. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

I skyggen av Lofoten

Utenom Hamsun er det dette landskapet som er Hamarøys store trekkplaster.

Området byr på store naturopplevelser i ulike varianter og vanskelighetsgrader, fra vertikal klatring på Hamarøyskaftet til fisking langs kysten til en andpusten, men overkommelig tur til Hatten – også kjent som Hamarøys nordligste punkt.

Hele veien opp til sistnevnte har vi stien for oss selv. Gradvis skifter naturen karakter på den 850 meter høye stigningen, fra tett skog og myrer på lavlandet til vi klatrer stein for stein til toppen over alpint terreng.

Herfra ser man hele veien over Tysfjord til Stetinden – Norges uoffisielle nasjonalfjell – hvor midnattssolen sender gule og røde skjær over landskapet.

Senere samles vi rundt bordet på Tranøy Fyr, hvor en liten del av tørrfisken som ellers shippes sørover i Europa grilles og serveres med lokale råvarer.

Og mens vi sitter her – bare en kort fergetur fra Nordlands mer berømte turistmagneter – er det vanskelig å se for seg Hamarøy som en travel destinasjon.

For naturopplevelser her sitter igjen som mer enn bare kilometer på treningsklokken.

Det er vandring slik Hamsun selv beskriver det: et dyptliggende forhold mellom mennesket og tanken og landskapet. Som det står skrevet i Markens grøde:

STOR NATUR: Turen til toppen av Hamarøyskaftet (612 m.o.h) krever kanskje litt luftig klatring, men underveis er det flere mellompartier hvor man kan nyte utsikten. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

ØVERST: Melkesyren samlet på vei opp Hamarøyskaftet blir mer enn verdt det i bytte mot utsikten. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Reisefakta Hamarøy

Hamarøy:

  • Kommune i Salten i Nordland, kjent som Knut Hamsuns barndomshjem
  • Befolkning – 1700
  • Sesong – mest travelt i sommermånedene, når midnattssolen er ute og Hamsunsenteret har en rekke arrangementer.
  • Les mer om Hamsunsenteret på www.hamsunsenteret.no
  • På nett: www.hamaroy.kommune.no

Overnatting:

Budsjett: Hamarøy Fiskecamping – Et steinkast fra Hamsunsenteret med fokus på naturopplevelser. Tilbyr også bobilplass, båter, fiskeutstyr og kajakker ved siden av hytter. (www.hamaroyfiskecamp.no)

Middels: Tranøy Fyr – Et av området høydepunkter har også overnatting. Tranøy fyr tilbyr spektakulær setting, komfortable rom og en av Hamarøys beste restauranter – samlet på ett sted. (www.tranoyfyr.no)

Luksus: Edvardas hus – Velrenommert hotell med ti rom fordelt på to bygg, helt nord på Hamarøy. Et av dem – Edvardas hus – ble opprinnelig bygget som en bank i 1924, hvor Hamsun jobbet som ung. (www.edvardashus.no)

Reisen dit:

Fra Bodø kjører man RV 80 til Fauske, og tar så av til E6 mot Hamarøy.

Det er også mulig å fly til Evenes, leie bil og ta ferge fra Løddingen til Bognes på Hamarøy.

Hurtigbåt går fra Bodø til Skutvik på Hamarøy. I sommerhalvåret går det en bilferge fra Svolvær til Skutvik.

Les mer på www.torghatten-nord.no