Dagens foreldre vil kanskje overleve sine barn. Er et kindereggforbud godt nok?

Å bære rundt på en altfor stor kropp er ikke bare tungt, men direkte farlig! Fedmerelaterte sykdommer er en raskt voksende dødsårsak. Hvert minutt dør seks mennesker verden over av diabetes. Barnefedme er et stort folkehelseproblem med store konsekvenser for våre barn.

På kort sikt innebærer fedme pusteproblemer, muskel -og skjelettproblemer, sosiale og psykologiske problemer for barna. På lang sikt innebærer fedme en økt risiko for hjerte- og karsykdom samt visse typer kreft og fettlever.

Barn med overvekt kan vokse seg bort fra fedmen. Det blir vanskeligere etter 10-12 års alder. Tiltak må derfor starte så tidlig som mulig. Myndighetene svikter likevel – med vidåpne øyne – den oppvoksende generasjon.  Det norske folk mangler ikke informasjon om hvor skadelig fedmen er. Likevel er hver fjerde gutt og hver femte jente overvektig i Norge i dag.  Hvem har ikke hørt beveg deg mer, spis mindre?

Helsedepartementet igangsetter reform etter reform, men foreløpig har regjeringens innsats vært patetisk! Fedme rammer de fattige hardere og de sosiale forskjellene i Norge øker. Forslaget om å forby reklame for usunne matvarer rettet mot barn er en start, men er det nok?

Forskning ved vårt institutt ved NTNU viser at sterkt overvektige ungdommer har nedsatt hjertefunksjon sammenliknet med normalvektige ungdommer Etter tre måneders høy-intensitetstrening ble hjertefunksjonen mye bedre og kondisjonen økte betraktelig. Våre studier viser dessverre at etter et år, så er ungdommene nesten tilbake til utgangspunktet igjen fordi de ikke greier å bevege seg nok på egenhånd.

En av jentene som deltok i vår studie fortalte, «Jeg tør ikke å vise meg på butikken og det er ikke noen som har fortalt meg i min oppvekst at jeg er altfor stor; ikke helsesøster, ikke mine lærere eller foreldre.» Hvem har ansvaret for disse barns helse? Vi vet fra andre studier at hvis vi skal lykkes med å forbedre livsstilen så må kosthold, trening og adferd integreres som tiltak opp mot barna våre, et kindereggreklameforbud er en start, men det er ikke nok!

TV-reklame har nok en større innvirkning på barna våre enn de fleste tror. I forbindelse med et utenlandsopphold i Australia kjørte vi en dag forbi McDonald's. Min 5-årige sønn spurte sin far om han visste hvem som var på McDonald's den uken? «Jo pappa,» sa han, «det er Timmy Gresshoppe og alle vennene hans» (leketøysfiguren i Happy Meal boksen).

En australsk studie har vist at de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge/behandle barnefedme er å forby junk food-reklame på TV rettet mot barn. Et annet viktig og kostnadseffektivt tiltak er å redusere tiden barna tilbringer foran TV- og dataskjermen til maksimum to timer per dag.

Men det er langt flere forebyggende tiltak som må til! Vi bruker 1/5 av vårt matbudsjett på godteri og brus sammenliknet med frukt og grønnsaker. Myndighetene må innføre en mye mer aktiv prispolitikk. Frukt og grønnsaker er fortsatt langt dyrere enn varer som er fulle av sukker fordi sukker er en billig ingrediens.

Det er videre ikke godt nok at rektor får gjøre som han/hun vil på barneskolen og nedprioritere lunsjen ved å redusere mattiden til 15 min, eller at han/hun tillater Honnikorn på SFO! Det er heller ikke godt nok at lederen i barnehagen kan servere barna rene kjemifabrikker med ferdiglaget mat fullt av sukker, salt og feil slags fett.

Det er nå avgjørende for våre barns helse at regjeringen våger å være sterkere enn matvareprodusentene som tjener milliarder på fedme.