Hun er 17 år, og har representert Norge i sitt aller første mesterskap. Julie Victoria Berge smiler fra øre til øre, selv om vinden river i den blå klubbjakken. Hun er allerede opplært til å vise frem de riktige sponsorene. Akkurat som de store stjernene – de hun skal slå, en vakker dag.
– Jeg har vært tålmodig så langt. Bygd stein for stein, det skal jeg fortsette med til jeg kommer dit jeg vil, forklarer hun.
Tøff OL-debut
Leksværingen tar noen kjappe tak med stavene. Helt uanstrengt. Skiene glir lett av gårde. Det ble tøffere tak i Liechtenstein. Der målte hun krefter mot de beste i verden i hennes aldersklasse.
Det endte med 12. plass på 7,5 km klassisk og sprint friteknikk. Samt en 15. plass på 5 km
– Jeg hadde ingen ambisjoner om å vinne i år, men jeg drømte om en topp-ti-plassering. Nivået er skyhøyt, og det var kjekt å være med å lære, understreker hun.
Vil bli best
Etter en kjapp runde kommer 17-åringen lett andpusten inn på stadion, og strekker frem foten ved målstreken. Hun skulle gjerne begynt på andre runde. Når hun stopper går armene i kryss og tvers, som om hun øver seg på OL-floka. Blikket rettes lengselsfullt bort på de andre skiløperne. Hun vil bli best, og for å nå målet gjelder det å samle nok timer i treningsdagboka. Hun har det travelt i løypa, men ikke med å oppfylle ønsket om å nå toppen.
– Det handler om å fokusere på de små tingene, tørre å være egoistisk og gjøre det som er riktig for meg. Hvis jeg gjør alt litt bedre og litt mer gjennomtenkt enn de andre, blir jeg best, sier nordtrønderen.
Gir alt
Sola skinner over skistadion i Leksvik. Julie skulle egentlig hatt gym med klassen sin. Hadde det vært opp til henne, ville gymsalen blitt byttet ut med kulde, snø og spor som trikkeskinner hver eneste dag.
Ned bakken mot stadion skimtes en svevende skikkelse. Elegant og lett flyr hun nærmest lydløst over det hvite underlaget. En taktfast klikkelyd kan så vidt høres i det hun nærmer seg. Snillheten blir til råskap når hun slår om til staking. Vennskapet blir til fiendtlighet. Snøen må se seg slått av stavenes kraftige hugg. På samme måte som Julie vil slå konkurrentene i framtiden.
– Svenskene og russerne er tøffe. Både jeg og resten av nordmennene fikk slite med å slå dem i OL, men jeg gir alt – hver gang, forteller den bestemte ungjenta.
Trener med pappa
Sett bort fra Ungdoms-OL er medalje i junior-NM hovedmålet denne sesongen. I tillegg ønsker hun å kjempe om pallplassering i norgescupen sammenlagt.
Gule ski og staver pakkes bort. Hun slår OL-floka et par ganger, før hun setter seg i bilen. Til vanlig har hun med seg pappa og trener, Torkil Berg. Hun forteller med beundring om en ivrig far som smører ski til langt på natt, er trener og hennes eneste treningspartner.
– Vi er et bra team, sier Julie.
Gymtimen er over. Gnisten forsvinner når det blir snakk om neste times historieundervisning. Det er ikke der fokuset ligger. Men i kveld er det trening igjen. Hun må trene mer før hun er klar til å høste medaljer. Julie skal bygge nok en stein på veien mot stjernene.